OverStortinget

Jeg skal dra oss litt tilbake. Det er ingen tvil om at det er staten som har bygget opp det norske lufthavnnettet, og det er staten som i hovedsak fortsatt bærer ansvaret for dette. Vi bor i et langstrakt land med utfordrende geografi mange plasser, og for mange er den avgjørende delen av dette luftfarten. Den binder landet sammen, sikrer beredskapen og legger grunnlaget for næringsutvikling i hele Norge. Dette er et resultat av bevisste politiske valg. Allerede i 1961–1962 ba samferdselskomiteen regjeringen om å utrede behovet for småflyplasser. Mellom 1968 og 1975 ble det bygd 21 flyplasser i Norge. Det var en målrettet og planlagt satsing på å knytte hele landet tettere sammen. Haugesund lufthavn Karmøy kom i 1975, og er et godt eksempel på denne utviklingen. For en region som har et sterkt internasjonalt orientert næringsliv, fikk dette stor betydning og har hatt det siden. Avinor-modellen er et uttrykk for denne langsiktige samfunnstenkningen, som starter helt tilbake på 1930-tallet – med daværende Sola lufthavn som den første sivile lufthavnen i Norge. Modellen gjør at vi ikke bare får et flytilbud der det er mest lønnsomt, men også der behovene er store. De store lønnsomme finansierer de små, sånn at vi kan sikre drift også på steder som er ulønnsomme. Dette er viktig for beredskapen, for innbyggere og for næringsliv, og dette er Arbeiderpartiet tilhenger av, som sakens ordfører presenterte tidligere. Samtidig erkjenner vi at det finnes ulike modeller for drift, og det er grunn til å advare mot å svekke nasjonale fellesskapsløsninger som har tjent oss godt over tid. Risikoen ved oppsplitting er større forskjeller i tilbud, mindre forutsigbarhet og svekket beredskap. For oss i Arbeiderpartiets er det viktig at det ved et eventuelt salg legges inn noen klausuler, slik det gjøres i forslaget, bl.a. om at staten skal kunne kjøpe tilbake lufthavnen, og at nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Vi vil også at det skal legges fram en bærekraftig plan for de neste fem årene for å sikre drift over tid – og jeg ønsker selskapet lykke til med den jobben. Det er viktig å understreke at formålet med forslaget er å sikre videre drift. Hvis selskapet ikke kommer med en plan som sikrer kontinuerlig drift, er det fare for driftsavbrudd, og da må salgsprosessen kunne avbrytes og Avinor kunne overta, uten at det blir opphold i luftfarten. Det er viktig for innbyggerne, og det er viktig for næringslivet på Haugalandet. Så det at vi åpner for dette nå, rokker ikke ved hovedlinjen vår, at staten gjennom Avinor fortsatt bør ha det overordnede ansvaret for å sikre et trygt og stabilt og landsdekkende luftfartstilbud i Norge.