OverStortinget

Takk for debatten, og takk for anledningen til å redegjøre for hvordan vi jobber med styring og kontroll i forsvarssektoren. Det er avgjørende viktig at vi bruker pengene i forsvarssektoren på en riktig og ansvarlig måte. Stortinget har vedtatt et historisk forsvarsløft. Etter fredagens beslutning skal Norge, som flere har sagt, og som jeg vil gjenta – det er viktig at vi husker det – bruke 1 854 mrd. kr i forsvarssektoren fram mot 2036. I tillegg kommer vår omfattende militære støtte til Ukrainas forsvarskamp. De store bevilgningene gjenspeiler den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i. Vi følger opp forsvarskommisjonens tydelige anbefalinger og gjennomfører nå nødvendige reformer i sektoren. Det gjør oss godt rustet til å gjennomføre forsvarsløftet. Vi kan ikke gå tilbake til et system som ikke fungerte selv når sikkerhetssituasjonen var en annen og bevilgninger og ambisjoner var lavere. Klar ansvarsdeling gir bedre styring og er nødvendig for at vi skal få best mulig forsvar for de pengene som bevilges. Vi trenger etatsjefer som har ansvar og myndighet til å ta de valgene som er best for Norges forsvarsevne. Derfor har vi gjennomført en sektorreform. Vi har innført styring basert på beste praksis og etablert kunnskap, og vi går fra detaljstyring til resultat- og effektstyring. Men delegering er ikke det samme som å slippe opp kontroll. Vi følger opp basert på risiko og vesentlighet. På områder med høy risiko iverksetter vi tiltak. Vi kan ikke ha nulltoleranse for feil – det blir for lite effektivt – men da er vi avhengig av en kultur der feil avdekkes og korrigeres. Feil vil bli avdekket og korrigert også framover. Det er 25 000 ansatte i sektoren som hver dag gjør en veldig god jobb. Sektoren styres, overordnet sett, veldig godt. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, og det betyr ikke at vi skal akseptere at det er utfordringer i sektoren også. Vi har nulltoleranse for er korrupsjon, økonomiske misligheter og lovbrudd. Det vil bli påtalt, og det blir også avdekket av internkontrollen i flere saker. Det betyr at vi har mekanismer for å håndtere slike avvik på en ryddig måte, og vi bruker disse mekanismene. I mange av disse sakene har det kommet fram. Vi vil også fortsatt være avhengig av en kritisk presse som følger med, som på andre områder i samfunnet. Vi vil og må fortsette å forbedre sektoren. Det er både et krav og en forventing. Vi er ikke i mål med reformen. Vi vil fortsette å implementere tiltak for forenklinger og bedre og mer effektfull styring og kontroll. Derfor ser jeg fram til et eksternt blikk på sektoren, slik Stortinget har bedt om. Jeg mener det kan gi oss nyttige innspill for videre utvikling og forbedring i det videre arbeidet med forsvarsløftet. La meg få avslutte med å rette en takk til de om lag 25 000 ansatte i forsvarssektoren som hver dag går på jobb for norsk forsvarsevne og for å støtte Ukraina. De har fått mye større arbeidsoppgaver de siste årene. Vi er i ferd med å gjennomføre kompetanseoppbygging. Vi er ikke i mål med det heller, men mange gjør et ekstraordinært godt arbeid innenfor de rammene de hadde fra før, og nå skal de omsette flere midler på kortere tid, samtidig som verden er mer uforutsigbar enn den noensinne har vært. Det er de som bygger forsvarsevnen, og derfor er jeg glad for at et samlet storting har sluttet seg til forsvarsløftet. Sammen skal vi bygge Det norske forsvaret for framtiden. Vi kommer fortsatt til å ha et stort blikk på hvordan vi skal avdekke misligheter, hvordan vi skal ta tak i feil, og hvordan vi stadig skal bli bedre. Da er vi avhengig av en sektor som kjenner reglene. Det er det vi følger opp gjennom etatsstyringen, og vi innfører også større kontroll når vi oppdager at det er større utfordringer enn vi visste fra før.