OverStortinget

I midten av mai la regjeringen fram kommuneproposisjonen for 2027 og revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Her er vi tydelige på at vår viktigste oppgave er å gi folk trygghet for framtiden. Etter noen krevende år er kommuneøkonomien nå i bedring. Kommunesektoren leverte gode resultater i 2025. Netto driftsresultat ble på 2,5 pst. av driftsinntektene, og sektoren er igjen over det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg. De gode resultatene i 2025 må ses i lys av en sterk inntektsvekst og at mange kommuner og fylkeskommuner har gjennomført omstillinger og innsparingstiltak. Regjeringen og Stortinget bidro til de gode resultatene med en historisk høy realvekst i frie inntekter på 18 mrd. kr utover merutgifter til demografi og pensjon. I saldert budsjett for 2026 fikk kommunene en realvekst på 8,4 mrd. kr og et handlingsrom på 5,5 mrd. kr. Oppdaterte anslag for skatteinngang, kostnadsvekst og demografiutgifter viser samlet sett en forsiktig styrking av kommuneøkonomien også gjennom 2026, og i forliket om revidert nasjonalbudsjett er det oppnådd enighet om ytterligere bevilgningsøkninger. Det store bildet for kommunesektoren ser altså klart bedre ut enn det gjorde for forholdsvis kort tid tilbake, men det er fortsatt strekk i laget. En av fire kommuner hadde et negativt resultat i både 2024 og 2025. I en tid der vi må prioritere forsvar og sikkerhet høyt, er jeg fornøyd med at vi fortsatt har funnet rom til kommunesektoren, og legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,5 mrd. kr og 4 mrd. kr i 2027. Veksten vil gi sektoren et økt handlingsrom på mellom 0,5 mrd. kr og 1 mrd. kr. Inntektsveksten i 2027 bygger videre på det historiske løftet i inntektene i 2025 og 2026. En aldrende befolkning og knapphet på arbeidskraft gjør at mange kommuner allerede i dag står overfor krevende omstillingsbehov. Dette vil bare forsterkes i de neste tiårene. For å legge til rette for omstilling er det behov for å redusere den statlige detaljstyringen. I kommuneproposisjonen varsler regjeringen at den vil følge opp flere av forslagene fra kommunekommisjonen. Det omfatter å sende på høring forslag om å oppheve kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, forenkle krav for ansettelse i lærerstilling på ulike trinn og å innlemme og forenkle øremerkede tilskudd. Fra før har vi tidoblet grensen for hvilke øremerkede tilskudd kommunesektoren må rapportere på. Vi varsler også flere andre grep for å styrke kommunesystemet. Regjeringen vil støtte kommuner som ønsker å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Vi arbeider med mulige endringer i de økonomiske virkemidlene for kommuner som vurderer sammenslåing, bl.a. som svar på ønsket fra sektoren om forenkling og mer forutsigbare virkemidler. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i budsjettforslaget til høsten. Det er behov for endringer i reglene om interkommunalt samarbeid. Kommunene må få større handlingsrom til å samarbeide om de sentrale velferdstjenestene på en måte som gir alle kommunene i samarbeidet mulighet for demokratisk styring og kontroll. Vi har nylig sendt på høring forslag som vil gjøre det enklere for kommunene å samarbeide mer helhetlig og langsiktig om viktige kommunale oppgaver. Dette vil gjøre kommunene i bedre stand til å levere gode tjenester til innbyggerne i framtiden. Regjeringen utreder også nye virkemidler for oppfølging av kommuner i økonomisk ubalanse og med sviktende styring. Når en kommune over tid har en særlig krevende økonomisk situasjon og langvarige og store styringsutfordringer, kan det påvirke kommunens evne til å levere de lovfestede tjenestene innbyggerne har krav på, være en samfunnsutvikler, utøve myndighet og være en lokaldemokratisk arena. Regjeringen vil sende på høring forslag til nye regler for en særskilt støtte og oppfølging av disse kommunene i løpet av året. Dette innebærer et sett nye virkemidler som skal kunne tas i bruk for å støtte, bistå og følge opp kommunene som trenger det. Kommuneproposisjonen viser at regjeringen prioriterer kommunesektoren. Vi legger til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne omstille i takt med den demografiske utviklingen og fortsatt gi gode tjenester. Gode kommunale velferdstjenester gir trygghet i hverdagen for folk. Vi skal også i framtiden ha gode skoletilbud for ungene våre, en lege som stiller opp når vi blir syke og en god sykehjemsplass eller annen eldreomsorg for de eldre. For dette er det viktigste i regjeringens plan for Norge: å gi folk trygghet for framtiden.