OverStortinget

Det er én ting som går igjen når jeg går rundt og møter folk i Nordland, og det er at ingen ber om mer byråkrati. Det er ingen som ber om flere planer. Det er ingen som ber om flere rapporter. De ber om frihet til å leve livet sitt og frihet til å løse oppgavene som livet gir. De ber om trygghet for eldre, gode tjenester til innbyggerne og muligheten til å utvikle lokalsamfunnene sine. Men det er nettopp dette regjeringen ikke leverer på i kommuneproposisjonen. Regjeringen skryter av en vekst i frie inntekter på mellom 3,5 mrd. kr og 4 mrd. kr. Men når demografikostnadene alene spiser opp rundt 3 mrd. kr, sitter kommunene igjen med småpenger. Det er som å gi noen en lønnsøkning på fredag for så å sende dem en regning på mandag. For kommunene vet at virkeligheten ser annerledes ut. Siden 2021 har kostnadene økt med om lag 38 pst. Strøm, renter, bygging, samferdsel og innkjøp har blitt dramatisk dyrere. Da hjelper det lite å vise til noen få milliarder i vekst når regningen vokser langt raskere enn inntektene. Kommunene merker denne forskjellen. I Nordland ser vi kommuner som må kutte i tjenester samtidig som staten pålegger dem nye oppgaver. Vi ser fylkeskommuner som tvinges til å betale enorme merkostnader for nullutslippsferger, mens kompensasjonen fra staten bare dekker en brøkdel av regningen. Vi ser kommuner som må forberede seg på milliardinvesteringer i vann og avløp som følge av EU-direktiv og statlige krav. Likevel kommer regjeringen med mer styring, flere krav og mindre lokalt handlingsrom. Fremskrittspartiet vil ha ja-kommuner – ja til boligbygging, ja til arbeidsplasser, ja til næringsutvikling og lokal verdiskaping. I dag må lokale folkevalgte altfor ofte stå med lua i hånda overfor statsforvalteren, direktorater og departementer. Vi stoler mer på kommunestyrene enn på byråkratene. Det er lokalpolitikerne som møter innbyggerne på butikken, på fotballkampen og på sykehjemmet, ikke embetsverket i Oslo. Fremskrittspartiet mener også at mer av verdiskapingen må bli igjen lokalt. Når en kommune legger til rette for havbruk, industri eller annen næringsvirksomhet, skal ikke gevinsten forsvinne rett inn i Finansdepartementet. Verdiene må i større grad bli igjen der de skapes. Når verdiskapingen blir igjen lokalt, får vi arbeidsplasser, vi får vekst, og vi får framtidstro. Og viktigst av alt: Vi får kommuner som kan satse i stedet for å kutte. Forskjellen mellom Fremskrittspartiet og regjeringen er ganske enkel: Regjeringen snakker om kommunene, Fremskrittspartiet stoler på dem. Regjeringen møter utfordringer med flere planer, flere krav og flere utvalg. Vi møter utfordringene med mer frihet, mer lokalt selvstyre og større tillit til dem som kjenner lokalsamfunnene best. Det er slik vi skaper trygghet. Det er slik vi skaper vekst. Og det er slik vi gir kommunene mulighet til å si ja i stedet for å si nei.