OverStortinget

Jeg vil gjerne fortsette med å trekke fram et forslag til som vi er veldig fornøyd med at det blir flertall for. Det er det som tar for seg situasjonen til vertskommunene etter HVPU-reformen. Når man kjører gjennom Borkenes, i Kvæfjord kommune i Troms, ser man med en gang at bygda skiller seg ut fra mange andre bygder, med store institusjonsbygg, fra det som var Trastad gård, sentralinstitusjon for mennesker med utviklingshemming, fra 1954 til 1991. På det meste var det 375 pasienter der. Da HVPU-reformen kom, valgte mange å bli boende i institusjonskommunen, og Kvæfjord, sammen med andre vertskommuner, tok på seg et stort ansvar. Pensjonsforpliktelsene for disse kommunene vil fortsette videre i flere tiår, og det er urimelig at disse kommunene skal ha en stor økonomisk ekstrabelastning på grunn av historien og det ansvaret de tok på seg. Så tenkte jeg jeg skulle argumentere for noen forslag vi ikke har fått med oss flertallet på, så da er det bare å høre ordentlig etter. Det ene handler om forslaget fra kommunekommisjonen om å forenkle investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem og å myke opp kravene knyttet til størrelse og antall boenheter. Flere brukerorganisasjoner har uttrykt stor bekymring for at dette kan føre til mer institusjonsliknende løsninger, der kommunene i større grad kan samle mennesker med funksjonsnedsettelser i store institusjoner med felles bemanning. Fra i år er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne inkorporert i menneskerettsloven, hvor det bl.a. er en forpliktelse om at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke pålegges en bestemt boform. Jeg håper at grunnen til at dette forslaget ikke får flertall er at noen mener dette er en selvfølge, men mange av dem som er berørt, er bekymret for at det ikke er det. Det andre er flere forslag vi har som handler om premieavviket, hvor særlig spørsmålet om kompensasjon for rentetapet kommunene har fått gjennom denne ordningen, burde fått flere stemmer. Dagens ordning innebærer at kommunene har gitt staten rentefrie lån på til sammen 63 mrd. kr, og kommunenes rentekostnader utgjør om lag 3 mrd. kr i året. Dette er ikke min påstand, det mener også departementet. Premieavviket er generelt en dårlig deal for kommunene, og at fattige kommuner skal gi rentefrie lån til en søkkrik stat, gir ingen mening. Det tredje forslaget jeg vil slå et slag for, er å åpne for at kommuner kan sette ulik eiendomsskattesats på ordinære boliger og fritidsboliger for å øke det lokale selvstyret. I dag er det lov å sette ulik sats for eiendomsskatt på boliger, ubebygde tomter og næringseiendom, og det er lov til å skille mellom bymessig bebyggelse og rurale deler av kommunen. Det er derimot ikke lov å sette ulik skattesats på ordinær bolig og fritidsbolig, noe vi mener det burde vært større handlingsrom for kommunene til å kunne vedta, nettopp for å øke det lokale selvstyret.