OverStortinget

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet snakker om at det er altfor mange nye forventninger til kommunene, for deretter i samme innlegg å etterlyse flere nye forventninger. Det henger ikke helt i hop. Det snakkes også varmt om mindre detaljstyring, men det fremmes til stadighet forslag her i Stortinget som betyr mer statlig detaljstyring. La meg også få fram noe jeg mener er viktig, og som har fått litt for lite plass i debatten: Kommuneøkonomien har utviklet seg i betydelig riktig retning de siste årene. Det er ikke tilfeldig, det er et resultat av tydeligere prioriteringer fra staten, der kommunesektoren har blitt styrket gjennom økte inntekter, kombinert med betydelig omstillingsarbeid ute i kommunene. 18 mrd. kr i 2025 er ikke småpenger. For 2026 er satsingen også sterk. Etter endringene i skatteanslag, kostnadsvekst og demografi i regjeringens forslag til RNB, var det oppdaterte anslaget for styrket handlingsrom i 2026 sammenlignet med 2025 på 6 mrd. kr. Disse tallene for 2026 er før vi legger inn styrkede satsinger på fylkeskommunale frie inntekter og en milliard mer til fylkesveier, som de rød-grønne partiene har blitt enige om, og som kommer til å bli vedtatt i denne salen på fredag. Det gir kommunene bedre muligheter til å levere gode tjenester til folk i hele landet. Samtidig er det viktig at vi tegner et realistisk bilde, for bak de samlede tallene skjuler det seg store forskjeller kommunene imellom. En tredjedel av kommunene hadde fortsatt negativt driftsresultat, og mange kommuner har solide fond – det er bra – men om lag én av ti kommuner har et akkumulert merforbruk. Det viser at forskjellene i økonomisk handlingsrom også er betydelig, og det betyr at selv om situasjonen samlet sett er styrket, er det fortsatt mange kommuner som opplever hverdagen som krevende. Det tar Arbeiderpartiet på stort alvor. Det gjør vi fordi kommuneøkonomi i bunn og grunn handler om tryggheten til folk, om skoler, om helse- og omsorgstjenester og om gode lokalsamfunn i hele landet. Vi vet også at inntektsveksten de siste årene har vært uvanlig høy, og at veksten vil måtte bli noe mer moderat framover. Det betyr at omstillingsarbeidet ute i kommunene må fortsette. Det er tøft å stå i for kommunene. Jeg vil gi honnør til alt det gode arbeidet jeg vet gjøres rundt om i landet. Det betyr også at staten må være en forutsigbar partner. Arbeiderpartiet er opptatt av nettopp det: å kombinere ansvarlig økonomisk styring med en offensiv politikk for sterke kommuner. Vi skal fortsette å prioritere kommuneøkonomien, og vi skal bidra til å utjevne forskjeller mellom kommunene. Vi skal stille opp for de kommunene som fortsatt strever, sånn at alle innbyggere i Norge, uansett hvor man bor, får et godt og likeverdig tjenestetilbud. I tillegg til økonomi er en av de største utfordringene mange distriktskommuner står overfor i dag, mangel på folk. Små fagmiljø, komplekse oppgaver og press på arbeidskraft gjør det mer krevende å levere gode tjenester til innbyggere i hele landet. Nettopp derfor er det svært positivt at regjeringen nå tar grep for å styrke det interkommunale samarbeidets handlingsrom. Skal vi klare å opprettholde sterke lokalsamfunn over hele Norge, må det bli lettere for kommunene å samarbeide der det er nødvendig. Forslagene som nå jobbes med, handler om nettopp det. Det gjør det enklere for kommuner å samarbeide om flere oppgaver og tjenester og legge bedre til rette for helhetlige løsninger, ikke bare små, fragmenterte samarbeid som kan være krevende å styre. Dette er særlig viktig for distriktskommunene, for i små kommuner er det ofte ikke realistisk å ha fullt oppbygde fagmiljø på alle områder for seg selv. Da er samarbeid en forutsetning for å sikre kvalitet og likeverdige tjenester til innbyggerne. Derfor er det positivt at regjeringen nå varsler større handlingsrom for interkommunale samarbeid, bl.a. ved å åpne for at oppgavefellesskap kan få myndighet til å fatte enkeltvedtak. Det er viktig å utvide verktøykassen kommunene har til rådighet. Det kan gjøre samarbeidet både mer effektivt og mer relevant i praksis. Samtidig muliggjør det også tettere samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er klokt og vil være særlig viktig i distriktene, hvor fylkeskommunene ofte sitter med en fagkompetanse små kommuner ikke har alene. Dette er god distriktspolitikk i praksis. Det handler ikke om å sentralisere, men om å gi kommunene verktøyene de trenger for å lykkes der de er. Det handler om å sikre folk i hele landet gode tjenester, uansett hvor de bor. Det handler om å styrke lokaldemokratiet, med å gjøre det bærekraftig også i små og mer sårbare kommuner. Vårt arbeid med å styrke kommunene fortsetter.