OverStortinget

Vi lever i en styrtrik stat, men i stadig fattigere kommuner. Vi har kriseår i norsk kommuneøkonomi bak oss, kanskje de mest krevende på over 40 år. Lyset i enden av den tunnelen ser vi ikke ennå. Kommuner er nødt til å kutte i velferdstjenester for innbyggerne sine. Det letes i kriker og kroker etter kutt for å finansiere helt grunnleggende velferdstjenester. Sykehjemsplasser legges ned, forebyggende tiltak slettes, skoler legges ned, og barnehager rammes. Det rammer syke, sårbare, barn og unge. Det er i strid med bedre viten, og det forbereder oss ikke på framtiden. Ifølge perspektivmeldingen vil Norge fram mot 2060 mangle 180 000 sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene alene. På samme tid anslås det at det skal bli 75 000 nye hoder totalt. Dette er et regnestykke som ikke går i hop, og det er ikke for å øke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, men det er for å bevare den kvaliteten vi allerede har i dag. Og historien har vist oss at det aksepterer vi sjelden. Vi ønsker mer, vi ønsker bedre, men har vi hodene og systemene til å forberede oss på at vi blir 700 000 flere eldre fram mot 2060? Det blir færre barn, unge og voksne som skal finansiere det, men setter vi kommunene i stand til å klare å møte dette og gjøre investeringer i bygg og tjenester og rigge seg for framtiden? Svaret på det er nei. Kutt og kortsiktig tenkning er blitt nevnt fra partier på venstresiden fra denne talerstolen her i dag. Det må jeg si meg enig i i denne konteksten. Ja, det er kortsiktig med tanke på hvordan vi skal forberede oss på en framtid med flere eldre. En god, forutsigbar og romslig kommuneøkonomi er en forutsetning for at kommunene skal kunne levere tjenestene til innbyggerne våre. Staten må finansiere oppgavene som kommunene har, og det vi ser eksempel på eksempel på i dag, er at staten gir kommunene oppgaver, som med gode intensjoner gir dem tilskudd, og så bortfaller tilskuddet, men oppgavene og forventningene i befolkningen består. Regningen er det til slutt innbyggerne som må ta. Dette holder ikke. Norge er et godt land å bo i, men det er mange uløste knuter i Kommune-Norge. Ressursene vi gir kommunene i dag, gir dem ikke forutsetninger for å lykkes. Det vil Fremskrittspartiet endre på.