OverStortinget

Jeg vil takke interpellanten for spørsmålet. Jeg er glad for at vi har en mangfoldig barnehagesektor, med både private og kommunale barnehager. Stortinget vedtok nye regler for finansieringen og styringen av sektoren i juni 2025. Det følger av nasjonalt regelverk at kommunen fortsatt skal beregne tilskuddssatser basert på utgiftene til drift i kommunale barnehager. Til forskjell fra i dag skal satsene fastsettes som en forskrift og ikke som et enkeltvedtak. Bakgrunnen for endringen er at de kommunale satsene etter sitt innhold er å regne som forskrifter etter forvaltningsloven. Det følger av forvaltningsloven at et vedtak som gjelder «rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer» skal regnes som forskrift. Satsvedtakene til kommunen er generelle og gjelder for alle de private barnehagene i kommunen, altså et ubestemt antall. Forvaltningslovens definisjon av hva som regnes som forskrifter, er et spesielt grunnleggende prinsipp. Man kan ikke i forskrift gjøre unntak fra det som følger av forvaltningsloven. Jeg kunne derfor ikke fastsatt en ny finansieringsforskrift hvor de generelle satsvedtakene fra kommunen var å regne som enkeltvedtak med klagerett. At satsvedtakene til kommunen er generelle, betyr bl.a. at kommunen ikke kan vedta satser før alle berørte har fått mulighet til å uttale seg. Å få saken så godt opplyst som mulig, der alle berørte får uttale seg, sikres best gjennom en offentlig høring. Å regulere satsvedtakene til kommunen som et enkeltvedtak vil innebære at man gir individuelle rettigheter til fastsettelsen av en regel som skal gjelde for flere. Det ville medført at bare den barnehagen som klager på vedtaket, får uttale seg, selv om utfallet av klagesaken også kan påvirke andre. Dette vil være å frata noen en rettighet de skal ha etter forvaltningsloven. Jeg anerkjenner at endringen ideelt sett burde vært tydeliggjort tidligere. Endringen ble likevel fastsatt for å sikre at vedtak om satser for grunntilskudd og ekstra grunntilskudd behandles i tråd med forvaltningsloven, slik at det ikke kan stilles spørsmål om reglenes gyldighet. I dag er det én sats som gjelder for alle de private barnehagene i kommunen. Med de nye reglene i barnehageloven får kommunen litt større mulighet til å differensiere satsene. Barnehager med særlige driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen, kan få tilskudd tilpasset deres behov. I motsetning til i dag kan det framover være slik at de private barnehagene kan ha ulike synspunkter på hvordan satsen skal beregnes. Avveiningen av hvilke hensyn som skal vektlegges i kommunen, gjøres best etter en offentlig høring hvor alle har fått anledning til å uttale seg, og ikke gjennom klagebehandling av enkeltvedtak. Å gjøre unntak i særlov fra hva som skal regnes som forskrifter etter forvaltningsloven, er, etter hva jeg er kjent med, ikke gjort før. Jeg vil understreke at når de private barnehagene deretter får enkeltvedtak om tildeling av tilskudd, skal de fortsatt ha full klagerett på den individuelle tildelingen som rettes til dem selv. Representanten spør hvilke konsekvenser det vil ha for rettsikkerheten å regulere dette som en forskrift og ikke et enkeltvedtak. Kommunene står ikke fritt til å bestemme innholdet i forskriftene. Forskriftene må oppfylle kravene til saksbehandling i forvaltningsloven og være i tråd med de nasjonale reglene for å være gyldige. Det er svært detaljerte krav til beregningen av satsene i barnehageloven og finansieringsforskriften. Det har vært et godt og konstruktivt samarbeid over tid mellom partene i sektoren. KS og PBL har bl.a. utarbeidet en veileder for beregning av tilskudd til de private barnehagene. Jeg har stor tro på at partene fortsatt vil samarbeide godt. Dette vil det legges til rette for i høringsprosessene som skjer i forkant av at satsene fastsettes – i motsetning til i dag, hvor mye av dialogen skjer i klageomgangen etter at kommunen har fattet vedtak om sats.