OverStortinget

Tiltakskommunene i Nord-Troms og Finnmark står overfor mange av de samme utfordringene, både demografiske, geografiske og næringsmessige. Likevel forskjellsbehandles de i distriktstilskuddet for Nord-Norge, og det er vanskelig å finne gode faglige begrunnelser for dette. Fremskrittspartiet og jeg, som representant for Troms, mener det er prinsipielt urimelig at kommuner som inngår i den samme tiltakssonen, behandles ulikt i inntektssystemet. Bosetting og næringsaktivitet i nord kan ikke reduseres til et spørsmål om distriktspolitikk. Det handler om beredskap og nasjonal sikkerhet. Når regjeringen selv fastslår at vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig, burde det være en selvfølge at vi styrker virkemidlene som bygger robuste lokalsamfunn i hele nord. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget om at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 skal vurdere å likestille kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms med Finnmark i distriktstilskuddet. Det gleder meg å se at det var en enstemmig komité som gikk inn for dette, men det betyr også at regjeringen må levere på det Stortinget nå bestiller. Vi har en klar og tydelig forventning om at dette er noe som omtales og foreslås i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Samtidig er det et påfallende gap mellom regjeringens alvorlige virkelighetsbeskrivelse og den manglende oppfølgingen i kommuneproposisjonen. Retorikken er sterk, men tiltakene uteblir. Det gjelder ikke minst for den sivile beredskapen. Fremskrittspartiet er dypt bekymret for manglende framdrift i arbeidet med å styrke beredskapen i kommunene. Til tross for klare anbefalinger fra totalberedskapskommisjonen har ikke regjeringen fulgt opp med konkrete tiltak. En robust nasjonal beredskap kan ikke bygges ovenfra og ned alene. Den må bygges nedenfra og opp, med kommunene som bærebjelken, men i dag mangler kommunene både tydelige nasjonale føringer, samordnet veiledning og nødvendige ressurser. Beredskapsarbeidet spriker. Uten felles krav, prioriteringer og finansiering risikerer vi at beredskapen forblir fragmentert, ufullstendig og sårbar. Vi trenger derfor klare nasjonale føringer for hva kommunene faktisk skal være forberedt på å håndtere, enten det gjelder kriser, krig eller sammensatte trusler. Vi trenger tydelige krav til logistikk og tilgang på kritiske forsyninger, slik at nødvendig utstyr finnes der folk bor. Vi trenger en gjennomgang av tilfluktsrom og beskyttelsesrom, og vi trenger tiltak som sikrer at kritiske kommunale tjenester fungerer, også under langvarige og alvorlige hendelser. Kommunene er førstelinjen i enhver krise. De skal sikre vann, strøm, helsetjenester og trygghet når det virkelig gjelder. Da kan vi ikke overlate ansvaret til kommunene uten å gi dem verktøyene og ressursene de trenger. Derfor mener Fremskrittspartiet at det må innføres øremerkede tilskudd til kommunal beredskap i statsbudsjettet for 2027. Trygghet skapes ikke gjennom formuleringer alene. Den skapes gjennom konkret politikk, nødvendige krav og ikke minst finansiering. Det er nå på tide å gå fra ord til handling. Det skylder vi innbyggerne, og det skylder vi landet.