OverStortinget

I dag behandler vi kommuneproposisjonen, dokumentet som skal gi kommunene forutsigbarhet og trygghet for tiden som kommer. Kommunene er der tjenestene leveres, der folk møter fellesskapet i praksis. Skal vi lykkes med det også i framtiden, må det skje på en måte som sikrer både kvalitet, kompetanse og tilstedeværelse. Det handler om mennesker – om hun som trenger hjelp for å komme seg ut av huset på morgenen, om familien som er avhengig av trygge ansatte i barnehagen og SFO, og om de ansatte som skal få alt dette til å gå rundt. Behovene øker, samtidig som vi vet at vi blir færre i tjenestene. Fram mot 2040 kan vi mangle opptil 42 000 ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Det merkes i korridorene på sykehjemmet, i hjemmetjenesten og i avlastningsboligene. Det merkes av de ansatte, av de pårørende, og av alle dem som er avhengig av tjenestene. Det handler i bunn og grunn om to ting: Hvordan vi gir folk bedre tjenester, og ansatte en arbeidshverdag de kan stå i. For mange som jobber i kommunen i dag, handler det ikke om viljen til å stå på, det er tiden, det er kapasiteten, og det er hvordan arbeidet er organisert. Når dagene styres mer av dokumentasjonskrav enn av faglighet, mister vi noe viktig. Når hendene blir færre, er det avgjørende at kompetansen blir brukt riktig. Jeg er derfor stolt over at regjeringen på fredag la fram Helsepersonellplan 2040, hvor man kommer med konkrete tiltak som at heltid må bli hovedregelen, at teknologien som tas i bruk, skal være til hjelp, ikke til besvær, og at kompetansen må brukes på de rette stedene. Samtidig skal vi gi kommunene rom for å finne løsninger som funker for dem, i samråd med tillitsvalgte. Vi har tillit til at kommunene vet hvor skoen trykker, og at de ansatte vet hvor innsatsen må legges ned. Det finnes også områder hvor vi skal være forsiktige med å slippe roret. Mennesker med funksjonsvariasjoner er noen av dem som opplever aller høyest terskel for å kunne delta i samfunnet i dag. Derfor er jeg glad for at vi har inkorporert CRPD i norsk lov. Vi må føre en politikk som gir trygghet og forutsigbarhet. En av tingene som gir nettopp det, er TT-ordningen. Den gir muligheten til å leve livet på egne premisser, enten man er ordfører, som min kollega Bengt Halvard, ønsker å ha et politisk engasjement, som min partikollega Jostein, eller bare har lyst å takke ja til den turen på kafeen eller dra på byen for å slå seg løs på dansegulvet. Den gir mulighet til å delta i samfunnet og senker barrieren for å være med i fellesskapet. Jeg er stolt over at vi lyttet til organisasjonene som sa tydelig fra at denne ordningen ikke kan innlemmes i rammetilskuddet. Derfor skal det fortsette å være en egen post. Det samme gjelder toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Det er en viktig ordning både for dem som mottar tjenestene, og for kommunene. Her er det viktig at vi kan se helheten. Derfor foreslår vi å flytte posten til Helse- og omsorgsdepartementet fra 2028. Vi ønsker å kunne se på helheten og ta en gjennomgang av hele systemet. Det handler nettopp om å se helheten. Hvis vi organiserer dette feil, er det ikke et system som svikter, det er mennesker som står i fare for å miste nødvendig hjelp. For oss her i salen kan det diskuteres på et overordnet nivå, men for dem det gjelder, handler det om tryggheten i hverdagen. Det ansvaret tar vi på alvor. Kommunen er så mye mer enn et forvaltningsnivå. Det er hvor vi bor, der mange har jobben sin, og hvor vi lever livet vårt. Nettopp i arbeidsplassene ligger mange av løsningene framover. Riktig bruk av kompetanse, god organisering og heltid som norm vil bidra til at flere kan jobbe mer sammenhengende, og ikke minst at man kan bruke kompetansen der den trengs mest. Klarer vi å beholde ansatte i tjenestene, vil kvaliteten bli bedre. Arbeidshverdagen vil bli tryggere, fagmiljøene sterkere og hverdagen bedre for dem som er avhengig av tjenestene. Det er nettopp dette det handler om: at de som trenger hjelp, møter folk som har tid, kompetanse og mulighet til å gjøre jobben sin skikkelig. Det handler ikke minst om å gi ansatte muligheten til å gjøre jobben ordentlig, så man ikke må gå hjem på slutten av dagen med dårlig samvittighet, men kan ha et smil om munnen og følelsen av å ha fått til hverdagen.