Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Halvparten av landets barnehagebarn går i en privat barnehage rundt omkring i landets mange kommuner, som har vært debattert i salen her tidligere i dag. Takket være barnehageforliket fra 2003, et bredt politisk forlik som sikret full barnehagedekning og et mangfoldig tilbud, har vi i dag en barnehagesektor som består av både gode kommunale og gode private barnehager, i tillegg til ideelle aktører. Private og kommunale barnehager utfyller hverandre, og sammen bidrar de til å gi barn over hele landet en trygg og god start på livet. Tidligere i år redegjorde kunnskapsministeren for regjeringens barnehagepolitikk her i salen. Da ble det understreket at det er store forskjeller mellom barnehagene, at nye regler skal bli mer treffsikre, og ikke minst at prinsippet om likebehandling skal ligge fast. Nettopp derfor er denne saken så viktig. Tall fra PBL, Private Barnehagers Landsforbund, viser at det de siste årene er korrigert for betydelige feil i kommunale tilskuddsvedtak. I 2024 ble det korrigert for 139 mill. kr, i 2025 for 141 mill. kr og i 2026 for 218 mill. kr. Dette er betydelige beløp og penger private barnehager har krav på for å kunne gi et fullverdig og trygt tilbud til barna, og for å kunne være seriøse og forutsigbare arbeidsgivere for sine ansatte. Når feil oppdages og rettes opp, viser det at klageordningene fungerer. De er ikke et problem i systemet; de er en nødvendig sikkerhetsmekanisme. Grunntilskuddet er avgjørende for driften av private barnehager. Samtidig vet vi at satsene over tid har vært omstridte, med klager og tvister mellom kommuner og barnehager. Det understreker hvor viktig det er at det finnes en reell mulighet til å få prøvd vedtak som er feil. Rettssikkerhet handler om mer enn gode intensjoner. Det handler om at den som blir berørt av et vedtak, har mulighet til å få det vurdert på nytt av en uavhengig instans. Når regjeringen begrenser denne muligheten, er det grunn til å stille spørsmål ved både prosessen og konsekvensene. Derfor har jeg sendt statsråden denne interpellasjonen. Interpellasjonsteksten ble gjengitt av presidenten i starten av saken, så da trenger jeg ikke å gjøre det på nytt.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
