Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 16. jun 2026

Lill Harriet Sandaune
Lill Harriet Sandaune
Fremskrittspartiet·Sør-Trøndelag

SakMøte tirsdag den 16. juni 2026 kl. 10

Innlegget

Jeg vil takke kunnskapsministeren så mye for svaret, men det blir jo tydelig at man ikke har vurdert konsekvensene av denne endringen. Ministeren viste til det med forskriftsprosessen, og at man skal følge forvaltningsloven. Ja, men forvaltningsloven gir normalt ikke klagerett på forskrifter, som det sies. Det er problemet. Så spørsmålet blir derfor: Når regjeringen vet at det hvert år avdekkes store feil i tilskuddsberegningene, hvorfor velger de en beslutningsform som fjerner denne klageretten? Så til det med at barnehagene fortsatt kan klage på sitt eget tilskuddsvedtak: Ja, hvis satsene fastsettes i forskrift, blir det i praksis svært vanskelig å angripe selve beregningsgrunnlaget gjennom et enkeltvedtak. Det er også nettopp satsene som historisk har vært feil. Når satsene først er låst i forskrift, er det mye mindre rom for å få prøvd de grunnleggende beregningene. Man beholder altså klagerett på resultatet, men fjerner klageretten på feilen som skaper resultatet. Dette handler om rettssikkerhet når kommunene gjør feil. Når feil avdekkes år etter år, burde regjeringen sikre bedre kontroll og klagemuligheter, men regjeringen gjør det motsatte. Man bygger ned kontrollmekanismer, noe som igjen fører til mindre rettssikkerhet. Det er vanskelig å forstå hvordan det skal styrke tilliten til systemet. Den nye ordningen forsvares med at private barnehager fortsatt kan påvirke gjennom høringer før forskriften vedtas, har vi hørt, men høring er ikke det samme som klagerett. Dette blander sammen to helt forskjellige rettigheter: retten til å uttale seg og retten til å få prøvd om kommunen faktisk har gjort feil. En høring er påvirkning, og en klage er rettssikkerhet. Det ene kan ikke erstatte det andre. Kommunen står helt fritt til å se bort fra høringsinnspillene. Klageinstituttet eksisterer nettopp fordi lovgiver vet at offentlige organer kan fatte feil beslutninger selv etter en høring. Hvis kommunene velger å se bort fra innspillene i høringen, hva gjør barnehagene da? Da er neste stopp i praksis domstolene. Regjeringen erstatter klageretten med muligheten til å gå til retten. Dette er en svært dårlig endring som vil medføre store og unødvendige ressurser og kostnader brukt i rettsapparatet, i stedet for at det kunne blitt løst mye enklere og uten kostnader gjennom klageretten. Jeg vil gjerne utfordre kunnskapsministeren: Kan man forklare hvordan en privat barnehage skal få prøvd feil i selve satsberegningen når satsen først er vedtatt som forskrift uten klageadgang?

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat