OverStortinget

Jeg vil også advare om at jeg har ti minutter taletid, men at det kanskje kommer til å gå raskere for meg enn for andre i salen – slik er det. Kommunene er grunnmuren i vårt demokrati og leverer de viktigste tjenestene i folks hverdag. En forutsigbar og solid kommuneøkonomi er avgjørende for gode oppvekstvilkår, trygghet for familier og et velfungerende samfunn. Vi står overfor store demografiske endringer. SSBs framskrivninger viser at vi i tiårene framover vil få flere eldre enn barn og unge. Dette vil øke presset på særlig helse- og omsorgstjenestene og skape betydelige behov for kompetanse og arbeidskraft. Kommunereformen har bidratt til å styrke mange kommuner, men fortsatt er det flere som er små og sårbare i møte med framtidens krav. Beslutninger tas best nær folk. Vi har den siste tiden fremmet forslag om å starte avviklingen av fylkeskommunen, styrke det lokale selvstyret i møte med statsforvalteren, færre rapporteringer, færre øremerkede midler og mer frie inntekter, og at flere kommuner skal kunne driftes som frikommuner. Et sterkere lokaldemokrati gir bedre tjenester. Når kommunene får større handlingsrom, kan de i større grad tilpasse tilbudet til egne innbyggere, prioritere klokt og bruke ressursene mer effektivt. Mindre detaljstyring og mer ansvar gir rett og slett bedre resultater. Selveierdemokratiet er en bærebjelke i det norske samfunnet. Å eie egen bolig gir trygghet, økonomisk forutsigbarhet og gode oppvekstvilkår for barn. De siste årene har vi sett en urovekkende utvikling. Det blir stadig vanskeligere, særlig for unge, å komme inn på boligmarkedet. Dette gjelder spesielt i pressområdene. Her må vi være tydelige: Det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at det bygges flere boliger, og at det bygges raskere. Regjeringen har brukt mer tid på å forklare sine tellemetoder og på å bygge luftslott enn å presentere konkrete tiltak som øker byggetakten. Statsminister Støre har gitt landet fem boligministre og kanskje like mange tellemetoder. Vi har lest om at det skulle bygges 130 000 boliger, det skulle igangsettes 130 000 boliger, og det skulle gis igangsettingstillatelser for å omgjøre og pusse opp boliger. Statsråd Skjæran måtte til og med ut i Aftenposten og avklare at dukkehus og hundehus ikke skulle telles i statistikken. Jeg tror egentlig at det folk flest er opptatt av, er at det bygges boliger. Da jeg tok opp kommuneøkonomi i replikkvekslingen, var representanten Rafaelsen innom bostedsløshet. La meg minne Arbeiderpartiet om at bostedsløsheten har økt med tregangeren de siste årene. Dette skjer på Arbeiderpartiets vakt. Arbeiderpartiet har i denne sesjonen først stemt ned forslag om å få på plass en boligsosial strategi. De tok etter hvert til vettet og stemte for andre forslag som komiteen etter hvert kunne samle seg rundt. Høyre mener regjeringen ikke har levert den politikken som er nødvendig for å få opp boligbyggingen. Derfor er jeg svært glad for at flertallet støttet Høyres forslag om å forenkle lover og forskrifter som gjelder boligbygging, og dermed ga regjeringen og statsråden en klar marsjordre. Et rettferdig og forutsigbart inntektssystem er avgjørende for at kommunene skal kunne levere gode tjenester. Systemet må oppdateres jevnlig. Det må bygge på objektive kriterier, ikke politiske føringer som begrenser lokale prioriteringer. Flere av regjeringens endringer i inntektssystemet har skapt uforutsigbarhet. Tilskudd er redusert eller fjernet, overgangsordningene har vært for korte, og endringer i f.eks. skattegrunnlaget har kommet uten tilstrekkelig tid til omstilling. Summen av dette skaper en krevende situasjon i mange kommuner. Det var derfor både Høyre og FrP i sin tid var krystallklar på at endringene i inntektssystemet som regjeringen la fram, måtte sendes tilbake. Sammen la vi fram en rekke bestillinger for hvordan dette arbeidet burde vært gjort videre, i samråd med kommunene. Det er ikke gjort. Historien i etterkant av endringene har vist dette ene: at kommunene har vært i en vedvarende økonomisk krise. Vi vet at presset på velferdstjenestene øker kraftig i årene som kommer. Flere eldre, færre i yrkesaktiv alder og økende levekårsutfordringer vil stille større krav til kommunene. Da trenger vi et system som belønner omstilling og utvikling, ikke et som premierer å fortsette som før. Derfor fremmer Høyre i dag flere konkrete forslag om endringer i inntektssystemet som regjeringen bør utrede nærmere, og spesielt at vi legger til rette for at det gjøres i samarbeid med kommunesektoren. Vi legger fram forslag om hvordan man kan utrede bedre tilskuddsordninger for kommuner med levekårsutfordringer. Vi har fremmet forslag om å utrede et hovedstadstilskudd, og det er også en rekke andre forslag. Vi er glad for at FrP støtter noen av dem, og vi kommer også til å stå i bresjen for dem vi legger fram bare på vegne av Høyre. I forrige periode fremmet Høyre et representantforslag som etter hvert medførte at det ble nedsatt en kommunekommisjon. Regjeringens oppfølging av kommunekommisjonens anbefalinger har vært særdeles svak – rett og slett slapp. Det som kunne vært starten på nødvendige reformer, har i stedet blitt møtt med begrensede tiltak. Vi har i flere måneder hørt om høringer, ting man har skjøvet foran seg, og da vi endelig fikk resultatet, var det ikke veldig mye å skrive hjem om. Vi mener det er behov for tydelige grep. Lærernormen bør gjøres mer fleksibel slik at ressursene kan brukes der behovet er størst. Videre bør midler i større grad gis som frie inntekter slik at kommunene kan prioritere selv. Det er skuffende at regjeringen fortsatt tviholder på det såkalte grendeskoletilskuddet, der det er viktigere å bruke penger på bygg enn kunnskap. Når regjeringen foreslår å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten, gir det grunn til bekymring. Kravene ble innført for å sikre kvalitet og likeverdige tjenester uansett hvor man bor. Vi mener det er feil vei å gå å senke disse ambisjonene. Problemet er ikke for høye krav, men at for mange små kommuner er sårbare og ikke i stand til å oppfylle dem. Regjeringen har på noen få år klart å gjøre det kunststykket å omgjøre et godt utgangspunkt i kommunesektoren til en krise. Regjeringen har vært konstant bakpå i en situasjon der kommuneøkonomien har vært den verste på flere tiår. Den har brukt penger og ressurser på reversering og omkamper i stedet for omstilling og utvikling. I svært mange kommuner som er styrt av Høyre, har man snudd minus til pluss etter tøffe prioriteringer, samtidig som lokalpolitikerne har klart å bevare velferden. Tilbakemeldingen fra statsministeren og regjeringspartiet har vært kjeft og nedlatende karakteristikker, og man er blitt stemplet som om man gjør dette fordi man vil angripe velferden, ikke fordi man må gjøre nødvendige omstillinger. Dobbeltmoralen ble ganske tydelig, må jeg si, da den samme situasjonen oppsto i Tromsø. Da var det ikke noen tvil om at de omstillingene som gjøres der, i Arbeiderparti-styrte Tromsø, var av ren nødvendighet for å få til omstilling. Det har noe å si hvilken kommune folk bor i. Etter valget neste år håper jeg at flest mulig kommuner fortsatt vil ha et borgerlig flertall, slik at vi kan fortsette med en politikk som har respekt for skattebetalernes penger, og et lokalt selvstyre som fortsetter å styrkes. Jeg tar med dette opp forslagene Høyre er med på.