OverStortinget

I kommunen – det er der vi lever livet vårt. De tjenestene kommunene tilbyr, er kanskje det viktigste møtet folk har med det offentlige gjennom livet. Derfor er kommuneproposisjonen en ordentlig viktig sak. Det er en sak jeg trodde vi kanskje skulle bruke enda lengre tid til å diskutere – her jeg kom skliende inn fra et møte i transportkomiteen, men jeg fikk nå likevel sagt litt. Jeg vil starte med TT-ordningen. TT-kortet er avgjørende for mennesker som ikke kan kjøre selv eller bruke kollektivtransport. Ordningen sikrer folk med funksjonsnedsettelser muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Derfor er vi i MDG sterkt imot det å innlemme ordningen i rammefinansieringen til fylkene. Det vil gjøre tilbudet mer usikkert og øke forskjellene mellom fylkene. Ordningen bør heller styrkes, mener vi. Jeg er glad for at partiene på rød-grønn side er enige om å videreføre den statlige finansieringen og se på hvordan ordningen på sikt kanskje kan administreres via Nav, for bedre likebehandling. Da Stortinget vedtok å innlemme CRPD i norsk lov, var hensikten å sikre mennesker med funksjonsnedsettelser reelle og likeverdige rettigheter. Noen ganger krever det egne ordninger, og noen ganger krever det også et rammetilskudd. TT-kortet er et godt eksempel på nettopp det. For alle andre som ønsker å la bilen stå litt oftere, eller som bor i områder der det ikke er plass til at alle kjører hver sin bil, er et nasjonalt reisekort en reform vi i MDG venter utålmodig på. Erfaringer fra Tyskland og Østerrike viser at rimelige og forutsigbare månedsbilletter kan redusere bilbruken betydelig og samtidig gi folk økt frihet til å reise. Det er en sosial mobilitet vi virkelig trenger her i landet, for det har en verdi at en familie som kanskje ikke har råd til å ta seg en liten helgetur, kan bruke det ordinære månedskortet sitt og ta med seg familien på telttur i nabofylket. I forhandlingene om revidert budsjett ble vi enige med regjeringen om å utrede hva som skal til for å innføre en slik ordning. Ordningen er også nevnt i kommuneproposisjonen, og det er et viktig neste steg at vi kommer videre med dette. Fylkesveiene våre har et enormt vedlikeholdsetterslep. I årevis har vi i MDG argumentert for at vi må ta bedre vare på hverdagsveiene våre før vi bygger stadig flere store motorveier. Klimaendringene gjør behovet for vedlikehold og skredsikring enda større. Derfor støtter vi komiteens tilråding om å vurdere økte midler til dette formålet under tabell C. Til slutt vil jeg si noe om boligpolitikken, for regjeringen har satt seg et mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger. Uansett hvor mange som bygges, må vi bli flinkere til å bruke den bygningsmassen vi allerede har. Gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygg må få en langt større plass i boligpolitikken. Samtidig står vi overfor mange utfordringer på én gang: flere eldre, økende ensomhet og høye boligkostnader for studenter og unge. Derfor er det interessant at flere kommuner ønsker å etablere flere bofellesskap der studenter og eldre bor sammen. Jeg er utålmodig etter å se hvordan regjeringen følger opp det de skriver om dette i proposisjonen.