OverStortinget

MDG har en nesten rørende tro på at hvis vi stiller litt flere krav til bygging, ordner alt seg. Litt mer standard her, og litt mer standard der – vips, er verden blitt bedre. Problemet er bare at regningen forsvinner ikke. Den blir sendt videre, og den havner ikke hos systemet. Den havner hos unge folk som prøver å kjøpe sin første bolig, og hos barnefamilier som allerede lurer på om de skal kutte i ferien eller i strømregningen. Det er nesten som om MDG tror at boliger bygges på gode intensjoner alene, men det gjør de altså ikke. De bygges på kroner og øre. Mitt spørsmål er: Når politikken til MDG gjør boliger dyrere, har man da en plan b for unge folk, eller er planen rett og slett at de skal bo litt lenger på barnerommet mens verden reddes?