Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 16. jun 2026

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Innlegget
I en situasjon der kommuneøkonomien er under press og behovene for helse- og omsorgstjenester øker og rekrutteringen allerede er krevende, er ikke løsningen å fjerne kompetansekravene. Løsningen er å styrke bemanningen, styrke kommuneøkonomien og å sørge for at det er gode arbeidsvilkår slik at vi kan både rekruttere og beholde folk. I dag sier loven at kommunene skal ha knyttet til seg helseprofesjoner som lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog for å oppfylle sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester. Jeg vet ikke hvem av disse som skal ryke hvis kravene fjernes, for la oss være helt ærlige med hverandre: Dette skjer samtidig som kommuneøkonomien er presset. Spørsmålet er egentlig om nødvendig kompetanse skal forsvinne fordi kommuneøkonomien er underfinansiert, eller burde de heller få reell handlingsfrihet gjennom bedre økonomi? Argumentasjonen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at målet er å styrke tjenestene ved å gi kommunene økt handlefrihet gir egentlig ingen mening i møtet med virkeligheten der folk bor og lever livet sitt, nemlig i kommunene. For det er ikke handlefrihet når lokale folkevalgte må velge hva som skal kuttes. Handlefrihet får man når hverdagsvelferden styrkes, slik at diskusjonen i kommunen handler om hvilke tjenester som bør bygges opp, hvordan de bør rettes for å fungere best mulig for folk og sørge for at folk ikke faller mellom to stoler eller blir kasteballer i systemet. Det er ikke handlefrihet å bestemme hva som skal kuttes. I dagens virkelighet blir dette i stedet enda et område det skal være mulig å kutte, og der kompetanse i praksis kan forsvinne. Høyre på sin side bruker saken til å gjenta sin veldig lite populære, men i Høyres rekker populære, kjepphest, nemlig kommunesammenslåing. Og selv om de hevder at regjeringen starter i feil ende, støtter de likevel denne feilen selv ved ikke å støtte forslaget fra Rødt, SV og FrP. Og dagens minstekrav er minimumskrav for kompetanse for forsvarlige tjenester og er allerede fleksibel. Å fjerne dem øker forskjellen mellom kommunene, og det vil særlig ramme distriktskommunene. En bred samling av fagforeninger og organisasjoner er imot å oppheve kompetansekravene, og det er Rødt enig i. Derfor foreslår vi at regjeringen ikke går videre med forslaget om å avvikle kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat