OverStortinget

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:02:23] (ordfører for saken): «Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt, eg har tankar om kommunen min, der kor eg er født.

Eg tenkjer på kommunen min, du er min eigen hær, for kommunen er der alltid, du er meg alltid nær.» Diktet fra Jon Hjørnevik er beskrivende for oss som er glad i Kommune-Norge, og setter denne debatten inn på riktig spor. Kommuneproposisjonen legges fram i en tid der det sikkerhetspolitiske bildet er mer alvorlig enn vi har opplevd siden andre verdenskrig. Vi har krig i Europa, vi har krig i Midtøsten, og vi ser en mer utilslørt maktbruk fra stormaktene. Vi ser økt press på våre nærområder, også i nord, og vi ser hvordan økonomi, sikkerhet og samfunn henger tettere sammen enn før. Det påvirker ikke bare nasjonal politikk, det påvirker også kommunene. Kommunesektoren er bærebjelken i velferdsstaten vår. Det er i kommunene folk møter fellesskapet – i barnehagen, på skolen, i helse- og omsorgstjenesten, i boligpolitikken og i det sosiale sikkerhetsnettet. Gode og likeverdige tjenester, uavhengig av bosted, er en forutsetning for små forskjeller, høy tillit og sterke fellesskap. Derfor er kommuneproposisjonen av stor betydning for hvordan vi legger rammene for vår velferd. Komiteen har mottatt både skriftlige og muntlige høringsinnspill til behandlingen, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og engasjement i saken. Forslagene i saken viser at dette er arbeid som har prioritet i komiteen. Det er avgjørende for kommunene at de gis gode og forutsigbare rammer. Kommunene skal sikre velferd, men også legge til rette for et godt liv og verdiskaping i hele landet. De siste årene har kommunesektoren blitt betydelig styrket. I 2025 fikk vi den sterkeste veksten i moderne tid, med 18 mrd. kr i frie inntekter utover demografi og pensjon. I 2026 ble handlingsrommet styrket med 5,5 mrd. kr, og i revidert nasjonalbudsjett styrker vi også kommunenes arbeid, bemanning i barnehage og arbeidet med fylkesveiene. Med oppdaterte anslag i revidert nasjonalbudsjett er det økte handlingsrommet nå anslått til 6 mrd. kr. Det er altså før vi plusser på etter forliket med de rød-grønne. 450 mill. kr mer i frie midler til fylkeskommunene og 1 mrd. kr mer til fylkeskommunale veier, og nå varsler vi i proposisjonen videre styrking. Det gir kommunene et bedre økonomisk fundament. Samtidig understreker vi at utviklingen må følges tett. Mange kommuner står fortsatt i krevende situasjoner, med økte kostnader, demografiske endringer og høye forventninger. Derfor trenger vi både stabile rammer, tillit til at kommunene selv finner gode løsninger og verktøy der man har vedvarende problemer. Et viktig grep i denne sammenhengen er det nye inntektssystemet som trådte i kraft i 2025. Hovedformålet er å sikre likeverdige tjenester i hele landet. Vi ser allerede resultater, og det er mindre forskjeller mellom kommunene. At levekår i større grad vektlegges i utgiftsutjevningen, er særlig viktig. Det gir en mer rettferdig fordeling og bedre mulighet til å møte sosiale utfordringer der de er størst. Kommunene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å redusere forskjeller. Barnehage, skole, boligpolitikk og sosiale tjenester legger grunnlaget for mulighetene i folks liv. Derfor er rettferdig fordeling også mellom kommunene avgjørende. Kommunekommisjonen gir en rekke anbefalinger på hvordan vi kan gi kommunene større handlingsrom og mindre byråkrati, og dermed sørge for best mulig velferd. Det er bra at regjeringen i proposisjonen varsler at man vil følge opp dette arbeidet. Men vi må også være varsomme. Innlemming av tilskuddsordninger må vurderes konkret. I saken om den utvidede TT-ordningen har Stortinget lyttet til høringsinnspillene, og vi vil være tydelig på at den utvidede TT-ordningen ikke bør innlemmes. Her må hensynet til brukerne komme først, og vi må være sikre på at pengene kommer fram til dem som er avhengig av disse hjelpemidlene i hverdagen. Den største utfordringen framover er tydelig: Vi får flere eldre og færre i yrkesaktiv alder mange steder i landet. Det er her vi legger et betydelig press på særlig helse- og omsorgstjenestene våre. I forrige uke lanserte helseministeren Helsepersonellplan 2040. Dette arbeidet blir viktig, også for kommunenes evne til å håndtere utfordringene vi står overfor. Arbeiderpartiet har satt et mål om 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Gode boforhold er avgjørende for å leve et godt liv. Det har lenge vært et mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. Samtidig må vi ikke glemme at over en million mennesker bor i leid bolig. Også de trenger trygge og gode boforhold. Det er gjort viktige grep – Husbanken er styrket betydelig, bostøtten er utvidet, det bygges flere studentboliger enn før og kommunene får bedre verktøy gjennom Kobo. Vi må bygge flere boliger folk har råd til, vi må modernisere regelverket og utnytte eksisterende bygningsmasse bedre, og ikke minst: Kommunene må ha kapasitet til å få fart på boligbyggingen. Derfor er det også viktig at man i revidert nasjonalbudsjett ytterligere styrker boligsatsingen. Kommunesammenslåingen skal være basert på frivillighet. Det er en styrke at vi har en variert kommunestruktur der man kan gi gode tjenester basert på de utfordringene små og store lokalsamfunn står overfor. Nærhet til innbyggerne er en kvalitet for Kommune-Norge. Samtidig ser vi også at noen kommuner kan få til mer sammen, og at det kan gi dem mulighet til å gi bedre tjenester og løse nye utfordringer. Derfor må kommuner som ønsker sammenslåing, ha gode og forutsigbare virkemidler. Og så må vi lære av tidligere erfaringer. Reformer uten lokal forankring svekker tilliten, slik vi så under Solberg-regjeringen. Sterke kommuner er en forutsetning for et sterkt lokaldemokrati, uavhengig av størrelse. Derfor er det positivt at regjeringen vil redusere statlig detaljstyring og gi kommunene større handlingsrom. Og som jeg var inne på i innledningen, den nye sikkerhetspolitiske situasjon gjør også noe med hvordan vi må tenke om kommunene. Kommunene er en uunnværlig del av totalforsvaret, men det viktigste de gjør, er egentlig det samme som alltid – å sørge for at de grunnleggende tjenestene fungerer. Forskjellen er at det nå også må fungere i langt mer krevende forhold. Vi må planlegge for krig og krise. Derfor er det viktig at kommunene planlegger for alvorlige kriser, øver på bortfall av strøm og kommunikasjon og styrker samhandlingen med andre aktører. Jeg vil særlig trekke fram arbeidet til DSB, som i dag har lagt fram en veileder og øvingsmateriell for kommunene på bestilling fra justisministeren. Dette er et viktig verktøy for å gjøre kommunene bedre rustet. Det handler ikke om å gjøre kommunene til en sikkerhetspolitisk aktør, det handler om å styrke det de allerede gjør, som er selve kjernen i et robust Norge. Sammen med de andre partiene har vi funnet sammen om at vi nå skal utrede en mer robust veterinærvaktordning. De siste års historiske jordbruksoppgjør har styrket landbruket over hele landet, men vi er samtidig avhengig av at bonden og dyrene har tilgang på kompetanse nær der de drifter. Derfor er dette også et viktig steg på den veien. Kommuneproposisjonen peker ut en tydelig retning: Sterkere kommuneøkonomi, mer rettferdig fordeling, større lokalt handlingsrom og nødvendige grep for framtiden. Vi lykkes best når vi satser på fellesskapet og har tillit til kommunene og lokaldemokratiet. «Eg tenkjer på kommunen min, den reddar titt mitt skinn, når eg har tenkt for mykje, har kommunen lagt meg inn.» Da tror jeg at jeg også legges inn.