Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 16. jun 2026

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Innlegget
Jeg fortsetter å snakke om et av poengene til min gode partikollega Hanne Beate Stenvaag. I balanseregnskapet til Bergen kommune står det en kortsiktig fordring på 3,9 mrd. kr, kalt «premieavvik». Et stort problem for Bergen kommune er at denne fordringen er fiktiv. Pengene finnes ikke. Dette er ikke Bergen alene om. I Oslos balanseregnskap står det under kortsiktige fordringer mer enn 9 mrd. kr som ikke finnes. Denne fenomenale regnskapsteknikken, som kalles premieavvikssystemet, er ikke bare et regnskapsproblem. Ordningen pålegger kommunene å fjerne fra driftsregnskapet noe av det de har betalt i pensjonsutgifter. Bergen kommune har fjernet 3,9 mrd. kr. Hele kommunesektoren har fjernet 63 mrd. kr. Dermed har Kommune-Norge framstått som 63 mrd. kr billigere å drive enn det egentlig har vært. Departementets beregning av kommunenes behov for rammetilskudd har da vist 63 mrd. kr for lite. Hvert år lover kommuneproposisjonen at staten skal dekke – krone for krone – de utgiftene som er blitt fjernet, og som er blitt parkert som «premieavvik» i balansen. Regnskapsforskriften har pålagt kommunene å inntektsføre disse 63 milliardene, men kommunene har aldri fått dem. Derfor står de der som en «liksomfordring», fordi denne ordningen går ut på at staten skal dekke dem – en eller annen gang. Kommunene gir staten rentefri kreditt. De 63 milliardene er blitt skjøvet utover til belastning på framtidige statsbudsjetter. Dette framgår også av proposisjonens figur 8.6B. Bergen kommune har ikke råd til å gi staten 3,9 mrd. kr i rentefri kreditt. Bergen kommune har flere ganger skrevet brev om likviditetsutfordringene. Mange kommuner har måttet ta opp dyre kassekredittlån, f.eks. Tromsø, med ramme på 900 mill. kr. Rødt har bedt om å få innført en rentekompensasjon til kommunene. Proposisjonen svarer med å vise til pensjonsselskapenes premiefond, penger som tilhører pensjonsordningen. Premiefond er noe som har eksistert i årevis før premieavvikssystemet kom. Disse fondene tilhører ikke kommunen, men kan brukes til å redusere pensjonspremiene. Premiefondsordningen vil fortsette å fungere uavhengig av om premieavvikssystemet avvikles. De to fenomenene har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre. Premieavvikssystemet har ikke tilført premiefondene fem øre. Premiefondene tilføres avkastning fra finansmarkeder som ifølge finansministeren kan klappe sammen når som helst. Og fra og med 2026 får kommunene fratrekk i rammetilskuddene for avkastningen på premiefondene. Når proposisjonen lanserer premiefondene som løsning for kommunenes rentetap, er det faktisk ganske frekt.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat