Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 16. jun 2026

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Innlegget
Debatten om lærernormen handler ganske enkelt egentlig om dette spørsmålet: Skal vi sikre at alle elever har en lærer som har tid, eller skal vi overlate det til økonomiske vurderinger i kommunene? SV er tydelig: Vi vil bevare lærernormen, for vi vet at den virker. Etter innføringen i 2018 har vi fått rundt 2 500 flere lærere i skolen. Det betyr tettere oppfølging, mer ro i klasserommet og bedre muligheter til å se hver enkelt elev, særlig de yngste. Likevel ser vi nå et press på å fjerne normen, og argumentasjonen som går igjen, er mer lokal frihet, mer fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse. Det kan høres fint ut, men vi vet hva det betyr i praksis ute på skolene. Når Høyre og Fremskrittspartiet snakker om større lokalt handlingsrom, betyr det i realiteten at flere kommuner vil kutte i lærerstillinger. Det kan bli 800 færre lærere i kommunene hvis lærernormen blir regnet på kommunenivå istedenfor på skolenivå. Fjernes den helt, kan det kuttes mye mer. Lærernormen er i dag fleksibel. Færre lærere til barna våre er ikke fleksibilitet. Det er kutting og kortsiktig tenkning. Det viktigste lærernormen skulle sikre, var likeverd. Uten nasjonale krav vil forskjellene øke. Noen store kommuner med stort handlingsrom vil fortsatt kunne prioritere høy lærertetthet, mens kommuner med trang økonomi, ofte i distriktene, vil få større klasser eller mindre tid til hver elev. Det er ikke en mer fleksibel skole. Det er en mer urettferdig skole. Det er mange detaljerte krav i skolen som kan fjernes, mye unødvendig byråkrati og mange tidstyver, men lærernormen er ikke byråkrati. Det er et minstekrav for kvalitet – en bunnplanke. Vi vet at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring, trivsel og motivasjon. Vi vet at relasjonen mellom lærer og elev krever tid. Den forsvinner hvis læreren får flere elever. Det sies at skolene trenger fleksibilitet til å bruke ressursene annerledes – nivådeling, alternative opplæringsarenaer og målrettede tiltak. Det får vi sikkert muligheten til å debattere mye i tiden som kommer, men alt det forutsetter dette ene: nok lærere. Hvis vi ikke sikrer det, er det bare å pakke sammen skolekofferten, for da ligger debatten død. Man får ikke bedre oppfølging av færre lærerressurser. Man får mindre. SV deler analysen av utfordringene i norsk skole og i norske kommuner. Mange kommuner sliter med økonomien, og det er krevende å rekruttere lærere, men svaret kan ikke være å svekke kravene, verken til bemanning eller til kompetanse. Vi må tvert imot holde fast ved tydelige nasjonale krav, både til lærertetthet og til lærerutdanning. Hvis vi løsner på dette og overlater det til lokalt skjønn, risikerer vi å svekke både kvaliteten i undervisningen og lærernes profesjonelle rolle.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat