OverStortinget

Det er bekymringsfullt at mange kommuner melder om en økonomisk situasjon som er mer presset enn på mange år. Ordførere, helt uavhengig av partitilhørighet, og kommunedirektører forteller om tøffe prioriteringer, kutt i tjenester og utsatte investeringer. Samtidig forsøker regjeringen å framstille situasjonen som om kommuneøkonomien aldri har vært bedre. Problemet er at regjeringen snakker om bevilgningene, mens kommunene der ute står midt i virkeligheten. Selv om kommunenes inntekter har økt, har kostnadene økt mer. Resultatet er at kommunene sitter igjen med redusert frihet til å kunne løse sine oppgaver. Da er det ikke tilstrekkelig å bevilge litt mer penger hvert år og håpe at problemene løses av seg selv. Vi må tenke nytt. Vi må ta i bruk teknologi som frigjør tid til de oppgavene menneskene faktisk må løse, vi må legge til rette for innovasjon i kommunesektoren, og vi må redusere byråkratiet og sørge for at flere ansatte kan bruke tiden på innbyggerne framfor rapportering og dokumentasjon. På dette området savner Høyre både tempo og ambisjoner fra regjeringen. For mens utfordringene vokser, ser vi en regjering som legger stadig flere føringer nettopp på kommunene. Høyre mener at sterke kommuner forutsetter tillit til lokalpolitikerne. Regjeringens såkalte tillitsreform gjelder åpenbart ikke for denne gruppen. Det er de der ute som møter innbyggerne hver eneste dag, som kjenner utfordringene i eldreomsorgen, i skolen og i lokalsamfunnet aller best. Derfor trenger kommunene mindre detaljstyring og større frihet. Russlands meningsløse krigføring mot Ukraina har ført til at Europa fortsatt står i den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Siden februar 2022 har norske kommuner stilt opp på en helt formidabel måte og bosatt om lag 85 000 ukrainske flyktninger. Det står det enorm respekt av. Men nå er strikken strukket til bristepunktet i mange lokalsamfunn. UDI planlegger for at det vil komme 14 500 ukrainere i år, og anslår totalt 18 500 søknader om beskyttelse. Dette er høye tall på toppen av det kommunene allerede har bosatt. Mange kommuner opplever at kapasiteten knyttet til integreringstilbud, skole, barnehage og helsetjenester allerede er sprengt. Helt konkret har de i byer som Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen og i Lørenskog vært tydelige på at de ikke har mer å gå på. De har sett seg nødt til å gjøre store kutt i vedtak om bosetting for inneværende år. For mange kommuner på Østlandet er sekundærflyttingen en enorm utfordring på toppen av dette. Flyktninger flytter til byene her etter at integreringsperioden er over, selvfølgelig uten at det følger penger med. Resultatet er en massiv belastning på de kommunale budsjettene. I Sarpsborg gikk f.eks. rundt 80 pst. av sosialhjelpsutbetalingene i 2025 til denne gruppen, og det er ikke bærekraftig. Vi må jobbe for at flyktninger blir boende i den kommunen de først ble bosatt i. Vår politikk er krystallklar: Flyktninger skal som hovedregel ikke bosettes i områder med store levekårsutfordringer, eller der innvandrerandelen er over 25 pst. Bosetting krever også tak over hodet. Kommunene opplever et enormt press i boligmarkedet. Derfor må det framover bygges og settes i stand langt flere boliger. Da er det uforståelig at Støre-regjeringen bl.a. valgte å fjerne tilskuddet til utleieboliger. Dette gjorde en vanskelig situasjon enda mer krevende for kommunene. Derfor valgte vi å prioritere det i våre alternative budsjetter for å gi kommunene det verktøyet de trenger. Integrering handler om mer enn et sted å bo, det handler også om forventninger. I denne stortingssesjonen har vi bl.a. fremmet flere konkrete forslag for å styrke integreringspolitikken. Gjennom arbeidet først med vår egen borgerkontrakt og senere med integreringserklæringen har vi fått gjennomslag for viktige prinsipper: Det må stilles tydelige krav til deltakelse, språk, arbeid og utdanning. Rettigheter og plikter må henge sammen. Videre har Høyre i denne sesjonen også bidratt til innstramminger i familieinnvandringspolitikken, og vi har foreslått tiltak for å begrense sekundærflyttingen, som jeg har vært innom. Vi skal selvfølgelig fortsatt stille opp for mennesker på flukt. Men for å bevare den norske hjelpeviljen og ikke minst sikre at kommunene er i stand til å levere den jobben vi forventer av dem, må vi ha en politikk som stiller krav, som gir kommunene drahjelp, og som sikrer at folk kommer raskt ut i jobb. Der har Høyre de gode løsningene. Kommunesektoren trenger ikke flere festtaler om lokaldemokratiet. Den trenger en regjering som faktisk viser tillit til lokaldemokratiet, den trenger forutsigbare rammer, den trenger større frihet, og den trenger mindre detaljstyring.