OverStortinget

Aina Stenersen (FrP) [13:46:58] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Dokument 3:10 for 2025–2026, Riksrevisjonens undersøkelse av helsetjenestenes samhandling om eldre. Komiteen vil trekke fram at Stortinget i mange år har understreket behovet for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette skal bidra til at alle pasienter får et godt og likeverdig tilbud, og at ressursene blir utnyttet effektivt. Stortinget har lagt til grunn at helsehjelp skal utføres på det laveste effektive omsorgsnivået, i tråd med det såkalte LEON-prinsippet, jf. Innst. 424 L for 2010–2011. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen viser til at samhandlingsreformen ble innført i 2012, og at Riksrevisjonen peker på at det er godt kjent og godt dokumentert at det har vært vedvarende svakheter i samhandlingen om pasienter som trenger tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, etter at reformen ble innført. Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen trekker fram at for å sikre en bærekraftig helsetjeneste blir det helt avgjørende at kommunene og sykehusene samarbeider godt om pasientforløpet til disse pasientene. SSB viser til at tallet på eldre over 80 år vil doble seg fra 2024 til 2045, og at i 2033 vil tallet på eldre over 80 år ha økt med 50 pst. sammenlignet med 2024. Komiteen viser til flere av Riksrevisjonens konklusjoner: Spesialisthelsetjenesten behandler i dag i mange tilfeller pasienter som heller burde fått hjelp i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Sykehusene vil framover bli overbelastet dersom ikke helsetjenestene i større grad enn i dag utføres på lavest mulige omsorgsnivå. Eldre i sykehusenes vertskommuner bruker spesialisthelsetjenester mer enn eldre i andre kommuner. Svak samhandling gjør at mange pasienter ikke får sammenhengende tjenester. Det er også slik at styringen til departementet ikke sikrer god samhandling eller tilstrekkelig informasjon om virkemidlene for samhandling har fungert. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner. Komiteen viser videre til Riksrevisjonens overordnede vurdering, som er «kritikkverdig». Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk. Komiteen vil videre vise til Riksrevisjonens anbefalinger, som bl.a. anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at statlige virkemidler blir innrettet på en slik måte at de fremmer pasientforløp på laveste effektive omsorgsnivå. Dette innebærer at kommunene må ha en riktig bruk av kommunalt akutt døgntilbud og legevakt, en god oppfølging av fastlegenes tilvisingspraksis, og at samhandlingen om utskrivningsklare pasienter må bli bedre. Det innebærer også at departementet vurderer insentivene for at kommunene tar imot utskrivningsklare pasienter. De regionale helseforetakene må også ivareta sitt ansvar for å legge til rette for nødvendig samarbeid med kommunene om å tilby tjenester. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen vil avslutningsvis vise til at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen tar Riksrevisjonens funn og anbefalinger på alvor. Komiteen registrerer at statsråden på egnet måte vil følge opp anbefalingene i det videre arbeidet til departementet, og at han i styringsdialogen med de regionale helseforetakene vil be om at de følger opp anbefalingene fra Riksrevisjonen. Komiteen viser også til at statsråden bemerker at undersøkelsen stadfester utfordringer som regjeringen allerede har identifisert. Avslutningsvis vil komiteen trekke fram at dette er et meget viktig arbeid, og at vi trenger å sikre en bærekraftig helsetjeneste i framtiden og nå.