OverStortinget

Aina Stenersen (FrP) [14:42:56] (ordfører for saken): Komiteen viser til at forslagsstillerne fra Rødt tar opp et interessant og viktig tema. Norge, og verden, har endret seg mye. Det er store endringer i det geopolitiske sikkerhetsbildet, politisk, i forvaltningen og i medielandskapet, og det er sosiale medier, KI og store globale teknologiselskaper med makt, for å nevne noen endringer siden den siste makt- og demokratiutredningen, som ble ferdigstilt i 2003. Komiteen viser til at det tidligere har vært utført to offentlige maktutredninger i Norge. Den første utredningen ble kalt «Maktutredningen» og pågikk fra 1973 til 1982. Den ble gjennomført av en forskergruppe oppnevnt av Bratteli-regjeringen, og ble ledet av Gudmund Hernes. Den andre maktutredningen, «Makt- og demokratiutredningen», pågikk fra 1998 til 2003. Det var Bondeviks første regjering som satte ned en forskergruppe, som ble ledet av Øyvind Østerud. Denne utredningen hadde et budsjett på 49,6 mill. kr over fem år, og ifølge statsrådens svarbrev til komiteen vil en tilsvarende satsing justert for dagens pris- og lønnsnivå utgjøre om lag 85 mill. kr. I Danmark vedtok Folketinget i 2022 enstemmig å igangsette en ny maktutredning, «Magtudredningen 2.0». Den hadde tre overordnende temaer: medienes utvikling, folkestyrets institusjoner og demokratisk deltakelse. Komiteen vil vise til at Stortingets utredningsseksjon viser at de foreløpige resultatene av maktutredningen i Danmark peker på et gjennomgående trekk. Jeg vil trekke fram at spenningen mellom effektiv styring, altså handlekraft, demokratisk kvalitet og faglig og godt utredet beslutningsgrunnlag, særlig i parlamentarisk arbeid og i forvaltningen, framstår som et sentralt tema. Komiteen har mottatt et svarbrev fra digitaliserings- og forvaltningsministeren. Statsråden trekker bl.a. fram at det er et viktig og aktuelt spørsmål, samtidig som det er «viktig å ta i betraktning at det allerede foreligger omfattende forskning og utredningsarbeid på flere av temaene representantforslaget løfter frem». Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og KrF viser til at en eventuell beslutning om en ny makt- og demokratiutredning også handler om ressursbruk og kapasitet i en tid hvor mange sektorer står overfor store oppgaver og stramme budsjetter, og at dette tilsier at andre oppgaver bør prioriteres nå, selv om temaene er viktige. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og KrF, støtter ikke representantforslaget. Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, Rødt og MDG, med støtte fra Senterpartiet, støtter forslaget fra Rødt.