OverStortinget

Jeg vil starte med å takke Sivilombudet for det viktige arbeidet det gjør for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter i møte med forvaltningen. Sivilombudet har i årsmeldingen brukt mye plass på utfordringer knyttet til bruk av sikkerhetscelle og isolasjon i fengsler. Jeg har derfor valgt å fokusere på dette temaet i mitt innlegg. Regjeringen har styrket kriminalomsorgen hvert år siden vi tiltrådte. Likevel må jeg erkjenne at kriminalomsorgen fortsatt står overfor mange utfordringer. Det er viktig at innsattes grunnleggende rettigheter ivaretas under fengselsoppholdet. Regjeringen og kriminalomsorgen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere omfanget av isolasjon, følge opp anbefalinger og bedre situasjonen for både voksne og mindreårige innsatte. Jeg vil spesielt trekke fram regjeringens lovproposisjon om isolasjon og tvangsmidler i fengsel, som Stortinget vedtok tidligere i vår. Lovendringene vil gi et klarere og strengere regelverk, som både vil sette tydeligere rammer for sikkerhetscelle og andre tiltak som kan føre til isolasjon, legge bedre til rette for menneskelig kontakt og for tett oppfølging og kontroll med fengslenes beslutninger. Jeg er glad for at Sivilombudet trekker fram lovendringene som et skritt i riktig retning. Kriminalomsorgsdirektoratet vil revidere gjeldende standard for sikkerhetsceller og er i gang med tiltak for å bedre lyd- og lysforhold, skjerming mot toalett og å utforme celledører for levering av mat. I tillegg er Kriminalomsorgsdirektoratet i gang med en rekke andre tiltak, som kartlegging av fengslenes praksis, revisjon av retningslinjer, rutiner og malverk, kompetanseheving, forsterket oppfølging av vedtak, styrket internkontroll på direktorats- og regionnivå, og tiltak rettet mot innsatte med psykiske lidelser og sammensatte behov. Det er også etablert flere aktiviseringsteam i fengslene og to forsterkede fellesskapsavdelinger. I tillegg kommer ulike tiltak for å sikre økt bemanning gjennom rekruttering til kriminalomsorgen. Det er gledelig at Sivilombudet finner de igangsatte og planlagte tiltakene lovende. I saker som berører barn, enten som innsatte eller som pårørende, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Det er derfor presisert i de vedtatte lovendringene i Prop. 165 L for 2024–2025, at beslutningstaker må vise hvordan dette hensynet avveies mot andre hensyn.