OverStortinget

For det første tror jeg det er greit å ha med seg at det er ganske enkelt å se hva de forskjellige bensinstasjonene tar for drivstoff. Det står ganske godt synlig. Så er alle enige om at det er viktig at det er god konkurranse, at man faktisk sørger for at de avgiftene kommer tilbake til folk – men det blir litt spesielt når jeg hører på representanten Trond Giske fra Arbeiderpartiet. Han kommer alltid med sukkeravgiften, flypassasjeravgiften, osv. Ja, det ble av, men det ble også borte, og det vet representanten veldig godt. Når det gjelder bompenger, vet også representanten at en trenger 50 pst. for å ha flertall i denne sal. Og når man sitter sammen med andre, hender det faktisk at man av og til også må samarbeide med andre partier. Jeg registrerer at han ikke ville svare på dette med dobling av CO2-avgiften og konsekvensene. Han vil ikke svare når det gjelder anleggsbransjen, og hvilke konsekvenser det har for dem. Og når man skal snakke om løfter og ikke løfter, husker vel alle en statsminister og et arbeiderparti som rett før valget lovte rentenedgang. Det har ikke blitt mye rentenedgang siden det, det har stort sett blitt renteoppgang. Løftet var rentenedgang hvis Arbeiderpartiet fikk fortsette i regjering. Så vidt jeg vet, er det sentralbanksjefen og sentralbanken som bestemmer hvordan renten i Norge er, men jeg lurer fortsatt på om Arbeiderpartiet mener det var riktig å sette ned avgiftene, for de stemte imot i Stortinget, eller mener de at det var feil? Synes de det var greit at anleggsbransjen sto i knestående, at folk var i ferd med å miste jobben sin, bli permittert? For Fremskrittspartiets del er vi i hvert fall mye mer glad i at folk er på jobb, tjener lønnen sin og får muligheten til det, enn at de skal gå på Nav. Man har altså en regjering som ikke forstår alvoret, og da forstår Stortinget alvoret og sørger for at man reduserer og fjerner avgifter.