OverStortinget

Det er interessant å få ordet etter et parti som snakker ned menneskerettighetene på en sånn måte, vil legge ned NIM og også vil legge ned f.eks. Sametinget, noe som ville være med på å svekke rettighetene til samer, noe som også blir tematisert i årsmeldingen. Jeg vil takke NIM for årsrapporten og mener at NIM har en utrolig viktig rolle i å peke på utfordringer i samfunnet vårt. I mitt innlegg vil jeg fokusere på NIMs anbefaling om forholdene på Trandum. Anbefalingen peker på at det over lang tid har vært fremmet kritikk fra mange instanser om ivaretakelsen av menneskerettighetene på Trandum utlendingsinternat, og de lister opp både seg selv, Sivilombudet, Tilsynsrådet for Trandum, Europarådets torturkomité, FNs menneskerettighetskomité og FNs torturkomité. Det er nesten ikke til å tro – en sånn liste. Hvorfor gjør ikke regjeringen og statsråden noe med dette? Er det fordi det er en gruppe mennesker som er nederst på alle rangstiger for tiden? Men er det ikke nettopp der vi skal måles som samfunn i forbindelse med menneskerettighetene – hvordan vi behandler dem som av mange ses på som nederst på rangstigen? Jeg vil minne om at mange av dem som sitter på Trandum, er mennesker som har prøvd å flykte fra hjemlandet sitt uten å bli anerkjent som flyktninger. Det er mennesker som har opplevd mer enn mange av oss kan forestille seg. Det er mennesker Norge ikke vil ha. Ikke desto mindre er det viktig at vi har en standard på behandlingen som ikke får kritikk av alt som kan krype og gå på feltet. Kritikken handler om et betydelig fengselsliknende preg med store restriksjoner. Det er bekymringsfullt at arbeidet med nye regler for internatet ikke prioriteres av Justis- og beredskapsdepartementet, og det er viktig å lytte til NIM når de mener at forslagene bør forbedres. De sier at det må gjøres individuelle vurderinger som gjør at man ikke rutinemessig har veldig inngripende tiltak når det ikke er nødvendig. Det gjelder f.eks. innlåsing og å bli fratatt kommunikasjonsmidler. Som jeg har vært inne på, snakker vi om mennesker som er i en utrolig vanskelig situasjon, og som har en stor grad av sårbarhet. Tilsynsrådet for Trandum var ute med en skarp kritikk av praksisen med å la andre land avhøre folk mens de sitter internert på Trandum, uten å ha med advokat eller tolk. Denne praksisen har fortsatt. Statsråden sier at man skal kunne ha med seg advokat og tolk, men det er stadig eksempler på at dette ikke skjer, også uten at det gis svar på hvorfor og hva slags regelverk som egentlig gjelder. Det var nettopp oppslag i media om en etiopisk kvinne som fikk ha med advokat, men advokaten måtte sitte bak et skjermbrett, og det var ikke anledning til å ha med tolk, noe som gjorde situasjonen ganske meningsløs. Forholdene ved Trandum er en verkebyll. Jeg vil takke alle instanser, bl.a. NIM, som tar opp forholdene igjen og igjen. Dette må rett og slett tas ordentlig tak i og gjøres noe med.