OverStortinget

Det er ikke bare rikdom som går i arv i Norge, psykiske helseproblemer og fattigdom går også i arv. Denne arvelinjen må brytes om vi skal sikre likeverdige muligheter og livsbetingelser for alle. Det er beviselig en sterk kobling mellom økonomiske utfordringer og psykisk uhelse. I dag er det over 100 000 barn som vokser opp i fattige familier. Disse barna har økt risiko for å oppleve mobbing, utfordringer på skolen, trangere boforhold og hyppigere flytting, og de har mindre kontakt med venner. De har også dårligere fysisk og psykisk helse. Når vi snakker om psykisk helse, handler det om helsehjelp og folks muligheter til å leve et godt liv. Her er det store mangler, og det trengs et krafttak. Riksrevisjonens rapport viser oss at det er store forskjeller i hvilken hjelp man får, avhengig av hvor man får den. Det er store forskjeller mellom kommuner, mellom poliklinikker og i spesialisthelsetjenesten. I 68 kommuner er det bl.a. en forhøyet risiko for at barn og unge ikke får hjelp av verken kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten. Sånn kan vi ikke ha det. Regjeringen må ta inn over seg ungenes utfordringer og sørge for at alle barn og unge får et likeverdig tilbud, uansett hvor i landet de vokser opp. Opptrappingsplanen for psykisk helse har store ambisjoner, som at psykisk helse skal være høyt prioritert av regjeringen. Likevel ser vi gjennom denne rapporten at regjeringen er milevis fra egen målsetting. Barn og unge lever i et samfunn med store forskjeller seg imellom og enorme utfordringer. Da kan ikke forskjellene også finnes innad i våre psykiske helsetjenester. Barn og unge trenger et bedre og mer likeverdig system som ser dem, og som kommer med tidlig innsats. Konsekvensene av svake psykiske helsetjenester er alvorlige. Uten god hjelp risikerer vi en utvikling der ungene våre blir sykere, får det vanskeligere på skolen og sliter med ensomhet, rus, destruktiv atferd og fattigdom. Dette påvirker både deres liv, familier og pårørende og framtidige barn, og det bidrar til å øke forskjellene i landet vårt. Vi må legge til rette for at barna og ungdommene våre kan leve i et samfunn der de sikres hjelp når de sliter psykisk, uansett hvem man er eller hvor man bor.