OverStortinget

Først vil jeg takke Riksrevisjonen for en viktig rapport. Jeg har vel kanskje ymtet om at Riksrevisjonen er relativt produktiv, men det er viktige rapporter som kommer, og de er viktige for det politiske ordskiftet, så det setter jeg pris på. Alderdom er noe svært mange i Norge gruer seg til. Det er slett ikke sikkert at det blir en hvile, en pause eller muligheten til å gjøre alle de tingene man har utsatt. Kanskje vil det være preget av usikkerhet, stress og angst. Dagens helsetjeneste for eldre ligger på et lavt omsorgsnivå, ofte altfor lavt. Dårlig kommuneøkonomi har presset tjenestene nedover, og vi ser at mange pleietrengende og multisyke eldre blir boende hjemme uten å få forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Overmedisinering, underernæring, manglende oppfølging av tannhelse og ensomhet er ikke uvanlig. Det er ikke verdig. Som så mye annet, handler også tilbudet vi gir til våre eldre, om kommuneøkonomi. Dagens økonomiske situasjon for kommunene er svært krevende, og det har den vært i mange år. Mange kommuner har ikke den økonomien de trenger for å sikre de lovpålagte tjenestene til sine innbyggere. Samtidig som kommunene har en vanskelig økonomi, vet vi at eldrebefolkningen vil bli stadig større, eldre og mer mangfoldig. Mange av oss – meg inkludert – vil ønske å bo hjemme så lenge som mulig. Jeg har ville planer for pensjonisttilværelsen. Samtidig er det kanskje mange som ikke vil oppleve at det er trygt å bli boende hjemme. Hjemmetjenesten er ofte underbemannet, og terskelen for å få sykehjemsplass har blitt altfor høy. Utbygging av sykehjem og omsorgsboliger går for sakte. Kommunal akutt døgnenhet, legevakt og helsehus er dyrt å drive og ofte også underbemannet. Hvordan den geografiske og sosiale ulikheten innenfor eldreomsorgen vil utvikle seg framover, er avhengig av en rekke forhold. Det er en nøkkelfaktor å sikre tilstrekkelige personellressurser i den offentlige omsorgen. Det betyr at vi trenger flere folk på jobb. Vi trenger flere folk som kan sørge for at det er tilstrekkelig omsorg for de eldre. Uten nok offentlige ressurser vil etterspørselen i større grad dreie seg mot uformell omsorg eller kommersielle, markedsbaserte løsninger. Det betyr at det enten er familien sitt ansvar å ta vare på, eller de som har penger i lommeboka, som kan kjøpe seg den beste løsningen. Det vil åpne for større forskjeller innenfor helse. SSBs framskriving av behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren tyder på at veksten i årsverk vil bli betydelig, og det finnes ting KI ikke kan løse. Vi trenger fortsatt helsefagarbeiderne, sykepleierne, legene, portørene og renholderne. Vi må sikre at folk vil bli det, og at de blir i yrket. Hvis vi som nasjon skal kunne sikre våre eldre en verdig og god alderdom, må vi ta innover oss alvoret i rapporten fra Riksrevisjonen. Vi må styrke kommunenes økonomi, vi må bygge ut omsorgs- og pleietilbudet, og vi må ikke minst sikre nok kvalifiserte ansatte.