OverStortinget

Det er nå gått 23 år siden den forrige maktutredningen ble avsluttet, i 2003. Siden den gang har både verden og Norge endret seg på mange måter. Den økonomiske globaliseringen som preget 1990-tallet og troen mange den gang hadde på at den historiske utviklingen spilte på lag med liberale demokratier og såkalt frihandel, er på vikende front. I stedet har autoritære krefter og bevegelser de siste 20 årene vunnet massivt med terreng i en rekke land, inkludert i globale betydningsfulle maktsentre som Washington og New Dehli. Antallet stater i verden som kan karakteriseres som demokratiske, er synkende. Dette har skjedd i tandem med at de økonomiske ulikhetene både ute i verden og her hjemme har blitt større. Tendensen i retning av mer ulikhet går helt tilbake til den nyliberale revolusjonen på begynnelsen av 1980-tallet, men har de siste par årene spunnet fullstendig ut av kontroll. Med enorme konsentrasjoner av formuer følger ikke bare enorm konsentrasjon av økonomisk makt, men også konsentrasjon av makt til å påvirke politikken, noe vi har sett kanskje aller tydeligst i USA, hvor dette har antatt nærmest parodiske formuer. Milliardærenes makt over demokratiet utøves på ulike måter. En måte er direkte, men også indirekte ved pengestøtte til politikere eller politiske partier som taler de store formuenes sak. Aldri tidligere har det vært så mye penger i norsk politikk som ved valget i 2025. En annen er lobbybransjen, som lever av å selge politisk påvirkning til høystbydende og har blitt en helt annen faktor enn det den var i samfunnet i 2003. En tredje er desinformasjonskampanjer, som vi har sett de siste årene både i regi av stater og private interesser. I et medielandskap hvor unge får nyheter og informasjon om verden – ikke først og fremst gjennom tradisjonelle redaktørstyrte medier, men gjennom all slags some-plattformer, hvor informasjonsflyten styres av tekgigantenes algoritmer, er farene for påvirkning åpenbar. Alt dette samlet gjør at vi i dag på mange måter lever i et veldig annerledes samfunn enn vi gjorde for 20 år siden. Jeg mener derfor at tiden nå er inne for at det gjennomføres en ny maktutredning. En ny maktutredning vil ikke bare bidra til ny kunnskap om sentrale utviklingstrekk ved folkestyret og samfunnet vi lever i, det vil også være en ypperlig sjanse til å sette i gang en bred offentlig samtale om vilkårene for det norske folkestyret slik det ser ut i 2026 og ikke minst hvordan vi best kan forsvare det og forsterke det. – Med det tar jeg opp Rødts forslag, som vi har sammen med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.