OverStortinget

Riksrevisjonens undersøkelse viser flere utfordringer i tjenestene til barn og unge med psykiske plager og lidelser, som ulikt tilbud i kommuner, variasjon i spesialisthelsetjenesten, utilstrekkelig koordinering og mangelfull styringsinformasjon. Dette er funn regjeringen tar på stort alvor. La meg understreke at psykisk helse er høyt prioritert. Regjeringen la i 2023 fram Opptrappingsplan for psykisk helse. Planen skal styrke feltet med 3 mrd. kr fram til 2033. Så langt er feltet styrket med om lag 1,2 mrd. kr, og en rekke tiltak er igangsatt. Vi ser f.eks. en økning i lavterskeltilbud for barn og unge, der vi har gått fra 55 pst. i 2024 til 72 pst. nå. Vi ser at ventetidene har gått ned. Så vidt jeg vet, har Folkehelseinstituttet aldri registrert kortere ventetid for å starte helsehjelpen innen psykisk helsevern for barn og unge enn det de registrerte i mai 2026. Det er også gledelig at flere barn og unge får behandling i BUP. Samtidig vil jeg understreke at det gjenstår mye arbeid. Vi må fortsette innsatsen for å sikre at det er lavterskeltilbud i alle landets kommuner. Vi må fortsette å bygge ut ambulante tjenester, som FACT Ung, og vi må ha tydeligere oppfølging av både ventetider, forløp og kapasitet i psykisk helsevern for barn og unge. Opptrappingsplanen skal justeres underveis. Helsedirektoratet rapporterer årlig på tiltak og resultatmål, og SINTEF gjennomfører følgeevaluering. Sammen med et bredt flertall her i Stortinget har vi vedtatt å legge fram en midtveisevaluering av denne planen innen utgangen av 2027. Det kommer regjeringen selvfølgelig til å gjøre. Vi vil også bruke Riksrevisjonens rapport i arbeidet med å følge opp midtveisevalueringen. Sammen vil dette legge et godt grunnlag for en oppdatert og forsterket opptrappingsplan. Jeg vil også legge til at vi tar en rekke grep for å bidra til bedre samhandling. Vi har nedsatt et helsereformutvalg, som skal se på nye modeller for samhandling og hvordan vi best organiserer helsetjenestene. Helsedirektoratet vurderer nå også ulike samarbeidsmodeller innen psykisk helse og hvordan de kan breddes ut. Et eksempel jeg har vist til i Stortinget flere ganger tidligere, er modellen «Én vei inn» i Vestfold. Der sitter kommune og spesialisthelsetjeneste sammen og vurderer henvisningene. Målet er at ingen pasienter skal avvises, og at en skal starte opp helsehjelp innen 14 dager. Hvis og når dette lykkes – for jeg har stor tro på dette prosjektet – mener jeg at modeller som dette må bli den nye nasjonale standarden. Det håper jeg at Stortinget er enig i. Rapporten viser også til at det er mangler i kunnskapsgrunnlaget. Det er jeg helt enig med Riksrevisjonen i at vi må forbedre. Vi er i gang med å bedre rapportering og datagrunnlag, bl.a. gjennom utvikling av et helt nytt kommunalt pasient- og brukerregister og et nytt kvalitetsregister innen psykisk helsevern for barn og unge. Avslutningsvis vil jeg understreke igjen at regjeringen tar Riksrevisjonens funn på alvor. Jeg mener det er en svært god rapport som jeg har lest med stor interesse. Det er flere konkrete forslag til oppfølging vi kommer til å følge opp. Vi skal jobbe for at barn og unge skal møte et mer tilgjengelig, mer likeverdig og bedre samordnet helsetilbud. I det arbeidet er Riksrevisjonens anbefalinger helt sentrale.