Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 17. jun 2026

Karianne O. Tung
Karianne O. Tung
Arbeiderpartiet

SakInnstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt om en ny makt- og demokratiutredning (Innst. 385 S (2025–2026), jf. Dokument 8:143 S (2025–2026))

Innlegget

Representantforslaget reiser en viktig problemstilling, nemlig om tiden er moden for å igangsette en ny makt- og demokratiutredning i Norge. Spørsmålene om fordeling av makt, demokratiets virkemåte og folkestyrets vilkår er sentrale i et moderne samfunn. Digitalisering, sosiale medier og globale teknologigiganter har endret tilgangen til informasjon og rammene for offentlig debatt. Flere land opplever demokratisk tilbakegang, og autokratiske tendenser er i vekst. Økte sosiale og økonomiske forskjeller, endringer i arbeidslivet og mer profesjonalisert påvirkning, bidrar også til nye maktforhold. Samtidig må vi møte et så omfattende forslag med faglig og økonomisk nøkternhet. Erfaringene fra tidligere maktutredninger viser at dette er store og ressurskrevende satsinger. Vi må regne med et kostnadsnivå i størrelsesorden 70 mill. kr – 90 mill. kr, avhengig av mandat og organisering. Nettopp derfor er det avgjørende med et klart og felles utgangspunkt. For det første må vi spørre: Hva er det vi mangler kunnskap om? Vi står ikke uten et kunnskapsgrunnlag i denne sammenhengen. Det finnes betydelig oppdatert forskning på mange av temaene, bl.a. analyser av demokratiets tilstand, valgforskning, ytringsfrihet og Norges internasjonale rammevilkår. For det andre må vi avklare formålet med en eventuell utredning. Skal den gi en bred analyse av maktforhold, danne grunnlag for politiske reformer, eller bidra til offentlig samtale? Den siste tidens debatt om en ny maktutredning viser at aktører har sprikende oppfatninger av mandat og innretning. For det tredje er bred politisk forankring avgjørende. En utredning må ha legitimitet på tvers av politiske partier og samfunnsaktører, og oppleves som relevant, uavhengig og faglig solid. Dette handler ikke om å avvise behovet for kunnskap om makt og demokrati. Tvert imot trenger vi det. Men da må vi sikre riktige virkemidler og god ressursbruk. Før vi eventuelt setter i gang en ny utredning, må vi ha en tydelig hensikt, en klar forståelse av kunnskapshull og bred politisk enighet nettopp for å sikre et eventuelt arbeid med nødvendig legitimitet. Først da kan vi ta stilling til om en maktutredning er det riktige grepet.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat