OverStortinget

I den alvorlige situasjonen som verden står oppe i, hvor menneskerettigheter trues på daglig basis, hadde jeg trodd, i hvert fall håpet, at vi i denne sal kunne stå samlet om å slå ring om menneskerettighetene, deres betydning og det arbeidet som Norges institusjon for menneskerettigheter gjør for å hegne om og vokte om menneskerettighetene. I stedet blir vi fra et parti servert påstander om at man får politikk og konvensjoner som angivelig ikke skal ha tilslutning i denne salen, tredd nedover hodet på oss. Da må jeg minne om at det er denne sal som har vedtatt at vi skal tilslutte oss menneskerettighetene. Det er denne sal som har vedtatt at vi skal tilslutte oss de enkelte konvensjonene, som f.eks. ILO-konvensjonen og artiklene om sivile og politiske rettigheter. Det er denne sal som har gitt sin tilslutning til dette. At et parti ønsker at Norge skal melde seg ut og ikke lenger være tilsluttet ILO-konvensjonen, får så være. Men heldigvis har et flertall i denne sal sagt at det er viktig. Det er viktig å sikre de sivile og politiske rettighetene til urfolk, ikke bare i andre land, men også i Norge. Og det er viktig å ha en institusjon som vokter dette, og som kommer med sine råd og anbefalinger når man ser at disse rettighetene faktisk brytes. At et parti ikke ønsker det, får være opp til dem. Hvis flertallet i denne sal hadde fulgt det partiets ønske, er det ingen tvil om at situasjonen for menneskerettighetene, også i Norge, ville ha vært betydelig svakere enn det den er i dag.