OverStortinget

Egentlig hadde jeg tenkt å tegne meg til replikk på justisministeren nettopp for å spørre henne om hvor mange organisasjoner, norske internasjonale komiteer, osv., Norge bidrar til finansiering av, som etter sigende skal fremme menneskerettigheter. Grunnen til at jeg ikke gjorde det, var at jeg antar at hun ikke vet svaret. Det er ganske vanskelig å ha oversikt over det, så det er mulig jeg sender et skriftlig spørsmål. Det illustrerer likevel et poeng, som egentlig Rødt og SV ufrivillig bidrar til å bekrefte når de i sine replikker til statsråden tar opp konkrete anbefalinger som åpenbart er av politisk natur, begrunnet i en eller annen organisasjon utenfor vår egen konstitusjon. Det er her problemet ligger: Det viktige for denne salen er vår konstitusjon, vår grunnlov, og den politiske viljen. De eksemplene som dras fram, hvor man har fått påtale fra FNs komité mot tortur f.eks., gjelder krav og oppstillinger som går utover vår egen grunnlov, men som da betyr at ved å slutte oss til disse avtalene og konvensjonene, har vi også underkastet oss en forståelse som ikke nødvendigvis er særlig demokratisk, all den tid det brukes som brekkstang fra venstresiden for å få gjennomslag for en politikk norske velgere ikke ønsker. Dette er et grunnleggende problem. Norge skal altså lytte til disse komiteene, og når man går gjennom det og ser hvem som sitter i dem, er det er jo en del land i verden som ikke er særlig demokratiske, og som har et relativt, skal vi si, kreativt forhold til menneskerettigheter. Denne torturkomiteen, eksempelvis, har medlemmer fra – eller har i hvert fall hatt medlemmer fra – Russland og Kina. Vi har sikkert mye å lære av dem, men kanskje ikke akkurat på dette området. Man bruker altså disse konvensjonene, disse uttalelsene, som en brekkstang for å endre norsk politikk – all den tid vi har en altfor liberal innvandringspolitikk, det mener et flertall i dette landet, og en veldig liberal tilnærming til fengsling, som flertallet i dette landet heller ikke støtter. Så takk for at Stortinget i dag i denne debatten bidrar til å demonstrere mitt poeng: Det er nok av organisasjoner som ivaretar menneskerettigheter, og det er særdeles viktig, men staten trenger ikke å sørge for at vi har en egen institusjon nedsatt av Stortinget for å følge det opp, utover alle de andre som uansett gjør det.