OverStortinget

Jeg må si jeg er uenig med representanten Sverre Myrli om mangt og meget, men én ting skal vi være enige om: Det er viktig å løfte frem det særdeles viktige arbeidet Fremskrittspartiet gjør på dette og veldig mange andre områder. Det er merkelig å lytte til representanten Myrli, for det høres ut som han ene og alene – sammen med Rødt og SV – vet hvor og hva grensen er med hensyn til menneskerettigheter. Det er heri problemet ligger. Norge har verdens nest eldste konstitusjon som fremdeles er i bruk, etter amerikanerne. Vi var tidlig ute med å definere helt fundamentale menneskerettigheter. Ja, de er arvet ned fra antikken, men det er også viktig å understreke at det er en arv fra kristendommen. Disse forholdene har vi i vår egen konstitusjon tatt godt vare på, gjennom vår Grunnlov. Jeg vil påstå og FrP har også ved en rekke anledninger hevdet at vi har gått for langt i å pålegge oss selv tolkninger og forståelser av de menneskerettighetene som ikke nødvendigvis er i tråd med Stortingets vilje, som ikke nødvendigvis er i tråd med den politikken som skal føres i Stortinget. Problemet oppstår når Rødt, SV og andre parti på venstresiden bruker alle disse organisasjonene og institusjonene som brekkstang for å gjennomføre venstresidens politikk. Jeg tror egentlig representanten Myrli utmerket godt skjønner hva han sier. Fremskrittspartiet er den fremste forsvarer av de grunnleggende menneskerettighetene, den fremste forsvarer av Grunnloven, den fremste forsvarer av enkeltmenneskets rett og ukrenkelighet, men den politiske skilnaden mellom en del av de fortolkningene som skjer når vi avgir suverenitet til disse organisasjonene og institusjonene, er problematisk for Stortinget. Det er en langt større debatt vi må ta tak i. Man har nevnt eksempelet ILO-konvensjon nr. 169, som er et veldig godt eksempel. Det er bare å gå tilbake til da den saken ble behandlet på begynnelsen av 1990-tallet, og se på hvordan man forsto den konvensjonen, og hvordan den etter hvert viste seg å bli praktisert. Det var overhodet ikke i tråd med den forståelsen Stortinget hadde på det tidspunktet. Det er bare å gå tilbake og lese. Derfor har også Fremskrittspartiet foreslått at vi eksempelvis skal tre ut av ILO-konvensjonen i en rekke omganger tidligere, og vi kommer helt sikkert til å gjøre det på nytt. Det er et eksempel på en konvensjon som kalles menneskerettigheter, men som fører til forskjellsbehandling av mennesker på etnisk grunnlag, etter blod og ætt. Det er helt grunnleggende i strid med i hvert fall de prinsippene jeg legger til grunn når jeg skal forstå menneskerettigheter. Det nytter ikke å vise til komiteer hvor Russland og Kina sitter som viktige medlemmer.