Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 17. jun 2026

SakInnstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Innlegget
Riksrevisjonen gjør en viktig jobb når de ser oss i kortene. Hva fungerer i det norske samfunn, og hva fungerer ikke? En av de viktigste ansvarsområdene vi som politikere har, er å sikre gode helse- og omsorgstjenester. Jeg har drevet med helsepolitikk gjennom mange år. Jeg har operativ erfaring fra sektoren. Det som framkommer i denne rapporten, er dessverre ikke noe nytt. Samhandlingen om eldre pasienter er alvorlig lesning, og den bekrefter det mange pasienter, pårørende og helsearbeidere har sagt i årevis: Systemet fungerer ikke godt nok. Altfor mange eldre blir kasteballer mellom kommuner og sykehus, og ansvaret pulveriseres når ingen tar det helhetlige ansvaret. Men ansvaret ligger hos den til enhver tid sittende helseminister og regjering. Rapporten slår fast at sykehusene i dag behandler mange pasienter som egentlig skulle fått hjelp i kommunene. Samtidig blir utskrivningsklare pasienter liggende på sykehus fordi kommunene ikke har kapasitet eller tilbud til å ta dem imot. Resultatet er overfylte sykehus, unødvendig venting og dårligere pasientforløp. Hvorfor er det sånn? Jo, kommunene er presset på økonomi, personell og kompetanse. Da er det et stort paradoks at regjeringen vil ta bort kompetansekravet. Vi har også en situasjon hvor stadig flere i yngre aldersgrupper får demens. Vi vet at behovet framover kommer til å bli formidabelt, og presset på kommunesektoren øker. Fremskrittspartiet er tydelig på at noe må skje, og det må skje nå. For det første: Ansvar som pålegges kommunen, må følges opp med ressurser. Samhandlingsreformen flyttet oppgaver fra sykehusene til kommunene, men mange kommuner har ikke fått tilstrekkelig kapasitet til å håndtere disse oppgavene. Konsekvensen er at systemet svikter. For det andre: Ledelsen må stilles til ansvar. Riksrevisjonen peker på at ledelsen i helsetjenesten er for lite oppmerksom på kjente svakheter i samhandlingen, og at departementets styring ikke sikrer god nok oppfølging. Dette er sterkt kritikkverdig. Når problemene har vært kjent i mange år uten å bli løst, er det vel et styringsproblem. Det ligger til regjeringen og ministeren å rydde opp i. For det tredje: Pasientene må settes først. FrP mener helsetjenesten må organiseres etter pasientenes behov, ikke etter forvaltningsnivåenes grenser. Eldre mennesker skal ikke oppleve å bli sendt fram og tilbake fordi kommuner og sykehus ikke samarbeider. Vi trenger bedre bruk av kommunale akuttilbud, raskere mottak av utskrivningsklare pasienter og tydeligere økonomiske insentiver som belønner gode pasientforløp. Riksrevisjonens konklusjon er klar: Bærekraften i spesialisthelsetjenesten er truet. FrP vil ha et helsevesen som setter pasientene først, som bruker ressursene bedre, og som sørger for at eldre får en trygg og sammenhengende behandling på rett sted til rett tid. Det er langt på overtid å gå fra prosess, utredninger og prosjekter til handling.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat