OverStortinget

Vi behandler nå lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Rammen for frontfaget er 4,4 pst., men det som faktisk fordeles, er rundt 2,7 pst. når glidning og overheng er trukket fra. Det er altså det vi og partene mener er ansvarlig lønnsvekst. Hvis jeg hadde vært i min sivile jobb, og om den var i staten, ville dette oppgjøret ha gitt meg ca. 12 000 kr mer i årslønn, og da har jeg regnet ut fra 2,7 pst. Det er det nivået vi i denne saken sier er riktig, det som er framforhandlet mellom partene. Samtidig: Litt tidligere i dag, for ganske kort tid siden, gjorde vi noe helt annet for oss selv. Da ga vi som representanter oss selv en økning på rundt 57 000 kr, altså godt over 40 000 kr mer. Det er jo en forskjell. Vi kan godt si at dette er to ulike saker – og formelt sett er det jo sånn – men det oppleves ikke sånn, for det folk ser, er ganske enkelt: Når det gjelder andre, som f.eks. meg, får de 12 000 kr, og da er det ansvarlig. Når det gjelder oss, som representanter, snakker vi om 57 000 kr – 4,71 pst. Det er klart det reageres sterkt på dette, ikke nødvendigvis fordi tallene i seg selv er så store, men fordi forskjellen er så innmari tydelig. Det oppfattes fort som én standard for andre, og en annen for oss. Samtidig vil jeg være tydelig på at SV mener at oppgjøret i staten er ansvarlig. Det er framforhandlet mellom partene i tråd med frontfaget, og det er sånn systemet skal fungere. Det er viktig at vi holder fast ved det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Det er en av grunnene til at vi over tid har hatt små forskjeller og høy tillit i Norge. At vi fortsatt holder på trepartssamarbeidet, er særlig viktig nå når vi også ser at forskjellene er i ferd med å øke. Det er positivt at vi er tilbake til en mer samlet struktur i staten. Det gir bedre forutsetninger for å sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og det er også viktig for å unngå at forskjeller utvikler seg uten gode grunner. Samtidig flytter vi ansvaret nedover, gjennom at hele denne potten skal fordeles lokalt. Det betyr at ansvaret for en rimelig lønnsutvikling i stor grad ligger ute i virksomhetene, og det er mange av dem. Det kommer til å kreve mye av både tillitsvalgte og arbeidsgivere, og det vil også gi ulike utslag. Derfor kan heller ikke staten bare fastsette rammen og si seg ferdig. Staten må også ta ansvar for hva resultatet faktisk blir. Hvis ikke vet vi at forskjeller øker over tid, og at målet om lik lønn svekkes i praksis. For å være tydelig: SV støtter oppgjøret i staten, men det er helt nødvendig å påpeke sammenhengen mellom sakene vi har behandlet i dag, for mens vi ber andre være nøkterne, valgte vi noe helt annet selv. Det er det folk sitter igjen med.