OverStortinget

Jeg ønsker å starte med å understreke at PST – og det betyr alle som jobber i PST – hver eneste dag gjør en svært viktig jobb for å forebygge, avdekke, etterforske og avverge ulovlig aktivitet og alvorlige hendelser som truer nasjonens sikkerhet. Jeg tar komiteens behandling og kritikk på stort alvor. Jeg er enig i at det har vært store utfordringer i PST og i styringen av PST i deler av perioden 2019–2024. Dette er også bakteppet for en rekke grep som er tatt etter at Støre-regjeringen tiltrådte i 2021, og vi har fortsatt å styrke PST også etter undersøkelsesperioden til Riksrevisjonen og fra jeg tiltrådte i februar 2025. Vi er i dag på et bedre sted enn det vi var da denne regjeringen tok over i 2021. Jeg mener at dette kom tydelig fram både i den åpne og i den lukkede kontrollhøringen. PST har fått økte budsjetter og nye hjemler. Det er bl.a. gjort flere grep for å sikre at oppgaveløsningen innenfor beskyttelse av myndighetspersoner ikke går på bekostning av de andre kjerneoppgavene. Et bedre samarbeid med departementet har gitt tydeligere styring. I min styring av PST legger jeg vekt på resultater og effekter for brukere og samfunn. PST skal levere god beredskap og trygghet i samfunnet og avverge alvorlige hendelser. Den viktigste kapitalen PST besitter, er de ansatte, men hvordan de ansatte skal disponeres, og hva som skal til for at de kan løse sitt oppdrag og levere på de forventningene jeg setter, er det PST som vurderer. Vi har sett at kortsiktig styring og for stor oppmerksomhet rettet mot innsatsfaktorer har virket negativt inn på evnen til å løse samfunnsoppdraget og til å drive god økonomistyring. PST vet best hvordan deres oppdrag skal løses mest mulig effektivt, og det avgjørende er at PST har autonomi og myndighet til å styre sine ressurser helhetlig og i tråd med de overordnede føringene jeg har gitt, som igjen baserer seg på de vedtak som fattes i denne sal. I etatsstyringen følger vi opp for å sikre at PST har god nok evne og kapasitet til å oppnå målene som er satt. På den måten måles PST samtidig på de reelle effektene og resultatene. Dette er god styring i praksis. Vi skal sørge for å gi muligheter for langsiktig styring samtidig som en har fleksibilitet nok til å løse samtidighetsutfordringer som PST står i. Vi må unngå en start-stopp-situasjon med store, årlige svingninger i bevilgninger. Samtidig står PST fortsatt i en krevende situasjon. Trusselbildet innebærer at PST har store oppgaver for å løse sitt overordnede samfunnsoppdrag om å trygge Norges sikkerhet. Vi har derfor etter kontrollhøringen i mars jobbet videre med flere tiltak for å redusere risikoen for at eksempelvis terror eller etterretningsaktivitet kan skje. Vi fremmet i mars et lovforslag om endringer i reglene om skjult kameraovervåkning i straffeprosessloven, som vil ha betydning for PSTs avvergende etterforskning og PSTs forebyggende virksomhet etter politiloven. Vi vil raskt komme tilbake til når reglene kan settes i verk. Regjeringen jobber også med konkrete tiltak for å redusere PSTs utgifter knyttet til beskyttelse av norske myndighetspersoner på reise til Ukraina, og PST jobber stadig med å maksimalisere nytten av sin lokale tilstedeværelse i distriktsenhetene. Jeg forventer at PST framover fortsetter å utvikle virksomheten på den gode måten de har gjort de senere årene. Departementet vil fortsette å utvikle styringen til å bli enda mer målrettet, bl.a. gjennom arbeidet med en langsiktig plan for PST. Jeg er glad for å se hvordan Riksrevisjonens rapport og komiteen løfter fram hvordan PST opererer innenfor rammene av et liberalt demokrati, og avveiningene som må foretas mellom sikkerhet, personvern og rettssikkerhet.