OverStortinget

Bondens inntekter er i dag politisk styrt, mens utgiftene er markedsstyrt. Det medfører at bøndene blir stadig mer avhengige av handlingsrommet og velviljen til det til enhver tid sittende flertall på Stortinget. Fremskrittspartiet mener at dette er et uholdbart system, og at det bør være et politisk mål at andelen av bondens inntekter fra markedet må økes. Ikke minst må det bidra til økt produksjon. Norsk landbruks konkurranseevne må styrkes, sånn at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper, som næringslivet ellers. Dagens landbrukspolitikk baserer seg på utdaterte politiske prinsipper, der fraværet av markedsmekanismer er stort. En modernisering av landbruket, der bøndene anses som næringsdrivende, vil være med på å stimulere til vekst og lønnsomhet i landbruket. Andre matprodusenter, som fiskerinæringen, produserer store mengder mat uten å motta statlig støtte eller subsidier. Fiskerinæringen var i tidligere tider sterkt subsidiert, men har de siste 30–40 årene utviklet seg fra en sterkt subsidiert næring til i dag å hente inntektene i sin helhet fra markedet. En framtidsrettet landbrukspolitikk må bestå av færre politiske reguleringer, et friere mat- og handelsmarked, fjerning av tollvernet og eksponering for utenlandsk konkurranse. Det store behovet for statlige overføringer til landbruket, i kombinasjon med streng statlig regulering, skaper en statlig maktkonsentrasjon i landbruket. Et markedsbasert landbruk vil være med på å desentralisere makten og sørge for mer makt til bøndene. Fremskrittspartiet mener det er en styrke i norsk landbruk at det er til stede i alle regioner, men hovedprioriteringen i landbruket må være økt matproduksjon, og at bonden i større grad utnytter de regionale fortrinnene. Begrensninger og krav bøndene møter som frie næringsaktører, øker år for år. Samtidig øker overføringene fra staten årlig gjennom jordbruksoppgjøret for å kompensere for disse kravene. Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk som styrker heltidsbondens mulighet til å utvikle gården og produksjonen. De direkte tilskuddene i jordbruket favoriserer i dag smådrift framfor stordrift i jordbruket. Husdyrtilskuddet er i dag innrettet sånn at satsen per dyr faller markant jo større besetningen er. Dette er en grunnleggende feil innretning av virkemidlene fordi det i praksis betyr at bønder som effektiviserer og øker produksjonen, får mindre tilskudd per produserte enhet enn bønder med liten drift. Fremskrittspartiet mener det ikke bør være et politisk mål å bremse stordriftsfordeler i landbruket, og at tilskudd som belønner lav produksjon og straffer vekst, motvirker målet om økt matproduksjon og lønnsomme heltidsbruk. Norsk matproduksjon må bygge på best mulig utnyttelse av landets tilgjengelige ressurser. I et land der store deler av jordbruksarealene er best egnet til grasproduksjon og beiting, er det naturlig at en betydelig del av matproduksjonen skjer gjennom husdyrhold basert på norske fôrressurser. Årets avtale legger opp til en enorm økning av tilskudd til kornproduksjon, som i flere tilfeller verken er produksjonsstimulerende eller fører til økt produksjon av norsk matkorn. Norge importerer hvert år betydelige mengder fôrråvarer. En politikk som skal styrke selvforsyningen, må derfor redusere avhengigheten av importerte innsatsfaktorer og stimulere til økt bruk av norske ressurser. Det er vanskelig å styrke selvforsyningen vesentlig dersom produksjonen i økende grad baseres på råvarer fra utlandet til produksjoner som ikke er avhengige av norske arealer. Norge er i dag mer avhengig av importerte innsatsfaktorer for å opprettholde deler av matproduksjonen. Jordbrukspolitikken har i for stor grad gjort importert fôrråvare og produksjon av enorme mengder fôrkorn til et stadig viktigere innsatsmiddel i husdyrproduksjonen, på bekostning av beitearealer, utmarksbruk og grasbasert produksjon. Landbrukspolitikken må innrettes sånn at jordbrukets avhengighet av import reduseres, og at produksjonen i størst mulig grad bygger på norske ressurser og stedlige og regionale fortrinn. Jeg vil ta opp forslagene nr. 1–8 og varsle at vi subsidiært vil stemme for forslag nr. 30, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.