OverStortinget

Det er enkelte parti i salen som kritiserer FrP for å stemme imot avtalen, selv om de selv har stemt imot tidligere år. Årsaken til at FrP vil stemme imot avtalen, er ikke at vi vil svekke matberedskapen eller bondens muligheter, som Senterpartiet hevder – tvert imot. Det meste av kritikken som har kommet i dag, faller litt på steingrunn. Fremskrittspartiet ønsker en annen retning på landbrukspolitikken. FrP vil ha mindre politisk innblanding og markerer det ved å stemme imot avtalen. Overføringene til jordbruket har økt betydelig siden 2021, mens den samlede matproduksjonen knapt har økt. De totale overføringene i år tilsvarer ca. 1 mill. kr per årsverk i statlige overføringer. Det er ikke bærekraftig. Vi må satse mer på heltidsbonden, slippe landbruket fri og gjøre sektoren mindre avhengig av staten. Å stemme imot avtalen er ikke et tegn på at matberedskapen vil bygges ned. Beredskapen sikres best gjennom en næring som faktisk produserer mer og ikke straffes med overproduksjonsavgifter og politiske mål som bremser stordriftsfordeler. Norsk landbruk behøver ikke et politisk og administrativt system som bestemmer hva som skal produseres, av hvem og til hvilken pris. Kursen må legges om, med færre pålegg og reguleringer, mer rom for den enkelte bonde og sterkere insentiver til faktisk å produsere mer. Det er ingen naturlov at jordbruket er en politisk næring, selv om Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ha en politisk styring av næringen og har gjort jordbruket mer avhengig av staten. Det finnes alternative løsninger, der verdiskaping, matproduksjon og beredskap står i sentrum. Det vil føre til mindre politisk innflytelse. Det vil både vi og landbruket leve godt med. Det er likevel ikke noe som kan gjøres over natten. Jordbrukspolitikken er som et stort skip, og endringen av kurs vil ta tid. Fremskrittspartiet vil gradvis gjennomføre omlegging av landbrukspolitikken i samarbeid med næringen. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort landbruket avhengig av staten, helt i tråd med at de vil ha mer statlig innflytelse. Samtidig er selvforsyningsgraden redusert med 10 pst. på deres vakt. Politiske krav og reguleringer svekker norsk landbruks konkurransekraft, og overføringer fra staten gjennom jordbruksoppgjøret øker årlig for å kompensere for de kravene. De bidrar i liten grad til å øke produksjonen og selvforsyningsgraden. Helt på slutten her må jeg svare litt på kritikken som er kommet i debatten. Senterpartiet påpekte at det har vært økte kostnader og dyrtid, men det kan man bare roe ned. Heldigvis har Støre lovet rentekutt for alle. Statsråd Sandtrøen har sett i glasskulen på kontoret og kom med mange skremsler om hva som ville skje dersom FrPs politikk fikk flertall – ikke ulikt skremslene de også kom med i 2013. Hva er det som skjer på Sandtrøens vakt? Det er økte krav og reguleringer. For hver dag statsråden låser seg inn i Landbruksdepartementet, er det en bonde som velger å gå og låse fjøset og legge ned driften. For å sitere en tidligere uttalelse fra Bondelagets leder: Det er trist å være den siste bonden i bygda. Jeg vil bare ønske alle sammen en god sommer. Jeg regner med at dette er det siste innlegget mitt for sesjonen.