OverStortinget

Jeg vil starte med å takke de ansatte i PST. De kan ikke gå ut og kreve større budsjetter eller mobilisere opinionen, slik mange andre statlige virksomheter og interessegrupper kan. Derfor har vi som politikere et særlig ansvar for å lytte når PST over tid peker på kapasitetsutfordringer og behov for nye virkemidler. Jeg mener denne regjeringen og justisministeren har gjort viktige grep. Bevilgningene er økt, styringen er styrket, og flere nødvendige lovendringer er allerede vedtatt. Samtidig må vi erkjenne at trusselbildet utvikler seg raskere enn lovverket. Hybride trusler, spionasje, påvirkningsoperasjoner og cyberangrep bryr seg lite om budsjettår eller valgperioder. Derfor må vi handle raskt og ha søkelyset på det som skjer nå og framover. PST har selv vært tydelig på at dagens spionasjebestemmelser ikke i tilstrekkelig grad fanger opp hvordan fremmed etterretning arbeider i dag. Dette må vi ta på alvor. Derfor har jeg stilt et skriftlig spørsmål til justisministeren om status for arbeidet med å utvide straffansvaret for etterretningsvirksomhet. Jeg er utålmodig etter å få på plass et lovverk som er tilpasset dagens trusselbilde, samtidig som det ivaretar særlig rettssikkerhet og personvern. Vi skal selvfølgelig diskutere det som ikke har fungert godt nok, og lære av det, slik Riksrevisjonen her legger opp til. Men det viktigste er hva vi gjør nå, og å se framover. Norge må ha et PST med de ressursene, virkemidlene og det lovverket som er nødvendig for å beskytte landet mot dagens og morgendagens trusler. Det skylder vi både de ansatte i PST og det norske samfunnet.