OverStortinget

Høyre ønsker et landbruk som er moderne, innovativt og bærekraftig. Vi ønsker et landbruk som skal sikre Norge tilgang på ren, norsk mat produsert over hele landet. Vi ønsker en landbrukspolitikk som gjør næringen attraktiv å jobbe i, og som samtidig leverer god beredskap. Vi ønsker et landbruk som når målene om å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. De samlede overføringene til jordbruket over statsbudsjettet har økt kraftig under sittende regjering. Men de økte overføringene har ikke ført til økt produksjon av mat eller økt selvforsyningsgrad. Representanten Pollestad sa i sitt innlegg at overføringene har økt med mer enn en tigang på disse fem årene, mens selvforsyningsgraden har vært ganske flat, hvis man ser de siste 10–20 årene under ett. Høyre kommer derfor til å stemme mot årets jordbruksoppgjør. På tross av stor økning i overføringene til jordbruket, har ikke storfeproduksjonen økt nevneverdig i perioden fra 2017 til 2026. Det har i perioder vært for lite kjøtt for markedet. I samme periode har produksjonen av sau gått vesentlig ned, mens produksjonen av gris har gått noe ned. Antall dyr på beite har gått ned siden 2013. Tilskuddene var mer eller mindre stabile fram til 2021, men de siste fem årene har tilskuddene økt fra litt over 1 mrd. kr til 2,5 mrd. kr. Den voldsomme økningen i tilskudd har altså ikke gitt noen merkbar økning i andelen dyr på beite. Produksjonsveksten i jordbruket har ligget på 0,7 pst. per år de siste ti årene. Det er lavt i historisk sammenheng og uten å stå i forhold til de store økningene i statlige tilskudd. Det samlede produksjonsvolumet i norsk jordbruk har ikke økt stort mer enn 1 pst. de siste ti årene. Tilskuddene og markedsreguleringene treffer ikke så godt som man bør forvente. Overføringene fra stat til jordbruk har omtrent doblet seg de siste fem årene. Det viser at jordbrukspolitikken knapt har bidratt til økt matproduksjon og selvforsyningsgrad. Denne utviklingen er ikke økonomisk bærekraftig. Også overføringene til landbruket må ta innover seg at statens inntekter er på vei ned, samtidig som statens utgifter er på vei opp. Dette gjelder for alt av statlig pengebruk. Det er helt nødvendig å tenke nytt i norsk jordbrukspolitikk. Derfor er vi med på et forslag om at «Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av norsk landbrukspolitikk med mål om å modernisere og forenkle den». Det er lett å forstå at folk tror at de om gir mest penger til landbruket, også er de om er best på politikk. Det kan fort bli en bjørnetjeneste. Det er absolutt ikke kroner som teller, men hvordan man utnytter og bruker pengene. Så til innlegget fra representanten Pollestad: Han begynte den partipolitiske delen av innlegget sitt med å si «eg går difor over til å snakka om Senterpartiets syn» og gikk direkte over til å snakke om Høyre, Fremskrittspartiet og EU. Han påstår at Høyres og Fremskrittspartiets politikk vil føre til økt import. Det er vi veldig uenige om. Det er markedsreguleringen som er det største hinderet for norsk produksjon og norsk landbruk. Innenfor flere områder kunne vi hatt en betydelig høyere produksjon dersom vi hadde sluppet bøndene fri slik at de kunne produsert så mye de har mulighet og kapasitet til. Vi har et stort uforløst potensial når det gjelder selvforsyning og økt matproduksjon. Representanten Pollestad nevnte at de har økt overføringene med en tigang. Ikke engang Forsvaret har hatt en så sterk økning de siste fem årene. Det er ingen som har hatt en så sterk økning som en tigang de siste fem årene. Så til dagens forslag: Vi vil fjerne ordet helhet i vårt forslag nr. 25 og ordet omfattende i forslag nr. 26. Vi støtter subsidiært forslag nr. 30, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 32, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. De støtter vi. Med dette tar jeg opp de forslagene Høyre er del av.