OverStortinget

Det er en svært alvorlig sak Stortinget nå behandler. Riksrevisjonen har konkludert med at styringen av PST er svak og utydelig, og at PST verken har blitt gitt ressursene eller den forutsigbarheten som er nødvendig for å løse sitt samfunnsoppdrag. Den mest alvorlige neglisjeringen skriver seg fra tiden da Emilie Mehl fra Senterpartiet var justis- og beredskapsminister. Derfor vil jeg nå omtale den perioden, årene 2021–2024. Det Riksrevisjonen har avdekket, er svært alvorlig, men dessverre ikke helt enestående for de årene Senterpartiet hadde den politiske ledelsen av Justis- og beredskapsdepartementet. I denne perioden er det flere hendelser som tyder på neglisjering av det nasjonale sikkerhets- og beredskapsaspektet. For å ta et konkret eksempel: Evalueringsrapporten etter terrorangrepet 25. juni 2022 var knusende og påpekte flere alvorlige feil hos PST i forkant av angrepet. Dette går rett inn i kjernen av det vi behandler i denne saken, og det ligger midt i rapporteringsperioden til Riksrevisjonen. Et annet eksempel: Høsten 2022 var den kinesiske applikasjonen TikTok installert på justis- og beredskapsministerens tjenestetelefon. Dette var stikk i strid med rådene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet om digital sikkerhet. Til alt overmål er Nasjonal sikkerhetsmyndighet en av Justis- og beredskapsdepartementets underliggende etater. Statsråden måtte i 2023 møte i Stortinget for å svare på hvorfor denne informasjonen ble tilbakeholdt, på flere direkte spørsmål fra Stortinget om dette over en periode på flere måneder. Når Nasjonal sikkerhetsmyndighet først er nevnt, kan det også pekes på et tredje eksempel. Mot slutten av 2023 sprakk nyheten om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet hadde tatt opp et ulovlig lån på 200 mill. kr. En etat under Justis- og beredskapsdepartementet som forplikter staten ved å ta opp et lån, vitner jo om et totalt fravær av etatsstyring fra departementet. Det tegner seg et bilde av en statsråd som neglisjerte ansvarsporteføljen knyttet til nasjonal sikkerhet og beredskap. Dette ble tilsynelatende ikke viet særlig mye oppmerksomhet. Det ble heller ikke gitt den nødvendige budsjettprioritet, og det i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden ble dramatisk forverret etter krigsutbruddet i Ukraina. Det er et nærliggende spørsmål å stille seg: Hva ble prioritert av denne statsråden i den tiden hun styrte Justis- og beredskapsdepartementet? Det som ble prioritert, var opprettelsen av nye polititjenestesteder, i strid med faglige råd, og reversering av en domstolsreform som var unisont godt mottatt i justissektoren. Det å realisere symbolpolitiske seire i distriktspolitikken ble viet oppmerksomhet, og det ble gitt prioritet i budsjettene. Det er det etterlatte inntrykket som står igjen etter de årene Emilie Mehl styrte Justis- og beredskapsdepartementet, og det skjedde under ledelsen til en statsminister som i fjor gikk til valg på slagordet trygg styring.