OverStortinget

Takk for en god debatt så langt. Når vi i Rødt har valgt å støtte årets jordbruksoppgjør, årets jordbruksavtale, er det et valg vi gjør, for det er til syvende og sist vi som sitter på Stortinget, som har det siste og største ansvaret for hvordan norsk landbrukspolitikk ser ut. Stortinget kan ikke abdisere i landbrukspolitikken. Når det gjelder fiskerinæringen, som representanten Strifeldt fra FrP refererte til her, har vi sett Riksrevisjonens siste grundige gjennomgang av norsk fiskeripolitikk, og man får altså den sterkeste kritikken: at den politikken som faktisk blir ført, ikke er i samsvar med de samfunnsmål vi som nasjonalforsamling har satt for fiskeriene. Det er noe å ta med seg, for vi skal ikke komme dit i landbruket. At det går så godt i næringen, kan man gjerne si, men når man har tendenser som går mot kapitalintensiv stordrift, er det ikke godt nok å si at det går godt i næringen, for næringen består jo til enhver tid av dem som er igjen. Hvor er de som ikke fikk til å starte opp? Hvor det er de som ga opp? Som vi ser i fiskeriene: Det går kjempegodt i næringen, men det har gått att og ned med svært mange kystsamfunn. Det er resultatet av en uregulert politikk, og at Stortinget ikke bruker sine muligheter der de kan til å oppfylle de samfunnsmålene vi har satt for politikken. Det tror jeg er ganske viktig å ta med seg, for dette vil uvegerlig føre til sentralisering. Det vil svekke selvforsyningen, beredskapen og grunnlaget for bosetting i distriktene. Man kan gjerne også si at markedet gjør noen frie. Ja, markedet gjør oss faktisk fri for alt. Det er resultatet hvis vi lar markedskreftene råde i landbruket, sånn Norge ser ut. Med det skal jeg komme med en liten stemmeforklaring. Rødt støtter subsidiært forslag nr. 30, fra Senterpartiet og KrF, og vi støtter løst forslag nr. 32, fra Senterpartiet. God sommer, alle sammen!