Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 18. jun 2026

Hanne Beate Stenvaag
Hanne Beate Stenvaag
Rødt·Troms

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

Innlegget

Hanne Beate Stenvaag (R) [16:29:55] (komiteens leder): For Rødt står de fagorganisertes forhandlingsfrihet sentralt, men det skal ikke være tvil om at vi samtidig er glade for at det på nytt er etablert en felles avtale for statsansatte. Det er i tråd med tidligere flertallsvedtak i Stortinget, som har bedt regjeringen initiere nettopp dette. Slik var situasjonen før 2016, og slik skal den være framover. Rødt mener at dette etablerer nødvendige rammer for i framtiden å kunne sikre lik lønn for likt og likeverdig arbeid i staten. Det vil bidra til å forhindre usaklig forskjellsbehandling av ansatte. Partene i oppgjøret har videre blitt enige om at årets lønnsdannelse skal avgjøres lokalt, og da blir det sånn, men da ligger det et stort ansvar på staten som arbeidsgiver. Rødt er glad for signalene fra statens personaldirektør, Bente Kraugerud, som kom 3. juni. I en offentlig orientering til alle ansatte sa hun følgende: «Det er ganske lenge siden det ble ført felles forhandlinger mellom alle partene som er representert i virksomheten med en felles lønnspott, men det er altså det man skal gjøre i år. Med denne profilen, med all lønnsfordeling til lokale forhandlinger, så er det partene lokalt som må ivareta en rimelig lønnsutvikling for alle. Det er fortsatt statens lønnspolitikk, men dette ansvaret skal nå løftes lokalt.» Felles lønnsmasse med felles forhandlinger er nettopp måten staten kan oppfylle sitt ansvar for en helhetlig lønnspolitikk på. Da påligger det staten som arbeidsgiver et stort ansvar for å sørge for at det skjer på en måte som ivaretar statens lønnspolitikk, altså i tråd med hva personaldirektøren i staten selv nylig har understreket. I Rikslønnsnemnda i november 2024 gikk staten langt i å stadfeste at splittingen i to avtaler, sånn den hadde vært praktisert spesielt de to siste årene, hadde ført til ulikebehandling og urimelige lønnsforskjeller mellom ansatte med ellers like oppgaver. Det er det nå slutt på. Jeg merker meg samtidig at staten har i underkant av 200 ulike virksomheter, og i alle disse skal det nå forhandles lokalt. Det vil medføre en betydelig ressursbruk, både for dem som representerer arbeidstakerne, og for dem som representerer arbeidsgiver. Men sånn er det denne gangen, og det er det partene har blitt enige om. Jeg vil gratulere de fagorganiserte i staten med igjen å ha fått en felles avtalestruktur. Det var på høy tid.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat