OverStortinget

La meg starte med å si at jeg stadig lar meg forundre litt over logikken i Fremskrittspartiets tilnærming i landbrukspolitikken. Fremskrittspartiet mener at vi skal svekke det norske importvernet, i troen på at det automatisk vil gi lavere matvarepriser i Norge. Det tror jeg må bygge på en forenklet forståelse av hvordan markedet faktisk fungerer. Priser i butikk bestemmes også av kjøpekraft og betalingsvilje i det norske markedet, ikke bare av råvarepris eller importnivået. Også varer med høyt importvern kan være rimelige i norske butikker og like i pris som andre land med tilsvarende kjøpekraft som oss. Melk er et godt eksempel i så måte. Det illustrerer et helt grunnleggende poeng: Mat i Norge får norske priser, på samme måte som mat i andre land får priser tilpasset deres økonomi og kostnadsnivå. Da undres jeg: Mener da Fremskrittspartiet at norske råvareprodusenter skal presse prisene ned til nivået vi ser i land med helt andre lønns-, kostnads- og velferdsforhold? Skal norske bønder virkelig konkurrere på samme pris som lavkostland, uten å ta hensyn til betydelige forskjeller i både rammevilkår og geografi? Dersom det er Fremskrittspartiets politikk, at norske bønder skal få lavere markedsinntekter, må de også svare på hvordan det inntektsbortfallet skal kompenseres – dersom vi fortsatt skal ha norsk landbruk, vel å merke. Skal det dekkes opp med økte statlige tilskudd? Det tviler jeg på etter å ha hørt debatten i dag. Eller forventer vi at bonden selv skal ta regningen? Sannheten er at råvarepris først og fremst handler om hvordan verdiskaping fordeles i en verdikjede. Utsalgspris i butikk bestemmes av markedet, konkurransen i dagligvaresektoren og vår betalingsvilje. Dersom vi mener at matvareprisene i Norge er for høye, og det kan vi godt mene, da må vi også diskutere flere sider ved markedet. Man kan ikke bare peke på bonden og importvernet som en forklaring på det. FrP og Høyre viser – prisverdig – i sine merknader til at de samlede overføringene til jordbruket over statsbudsjettet har økt kraftig under sittende regjering. Det er helt riktig, og det er fordi Arbeiderpartiet står for en politikk som sikrer norsk matproduksjon, verdiskaping i hele landet og et landbruk som er tilpasset norske forhold. Vi kan ikke importere et lavkostnivå inn i et høykostland uten at det får konsekvenser. Derfor er jordbruksoppgjøret et viktig verktøy for å sikre både matberedskapen, verdiskapingen og rettferdig inntekt og rettferdige arbeidsvilkår for dem som produserer maten vår.