OverStortinget

Geir Pollestad sa i sitt innlegg at flertallet må bestemme seg for hva vi mener i denne saken. Jeg vil egentlig snu det og inkludere flere av partiene på venstresiden, for enten stiller en seg bak Riksrevisjonens kritikk, eller så gjør en det ikke. Dette er en svært alvorlig sak. Det at det ikke skal være noe personlig ansvar i en sånn sak, når Riksrevisjonen konkluderer med sitt øverste kritikknivå, framstår for meg som ansvarspulverisering. I vårt parlamentariske system er det statsråden som bærer ansvaret for sin sektor. Det kan ikke bli skjøvet over på et system eller på en etatssjef. Derfor støtter vi også forslag om kritikk av Monica Mæland i den perioden hun var statsråd. Bekymringer om kapasiteten til PST ble formidlet i hennes periode, og det burde hun vært kjent med. Spesielt når det gjelder tidligere statsråd Mehl, ble de signalene kommunisert svært tydelig. Hun kjente til behovene, men handlet ikke godt nok. Hun hadde ansvaret for sikkerheten vår i en av de mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonene, med et kraftig forverret trusselbilde. Jeg hører diskusjonen knyttet til hvor langt vi skal gå, men Norge er langt fra et kontrollsamfunn. Hva er nok? Det blir nesten en avsporing å dra dette mot at hvis vi gir PST ressursene de trenger, er vi på vei mot et slags «orwellsk» 1984. Ja, det vil åpenbart være en restrisiko, men det vil ikke være et slikt samfunn vi beveger oss mot hvis vi følger Riksrevisjonens anbefalinger i denne saken. KrF er ikke betrygget av at en har dette godt nok ivaretatt i dag heller, basert på det som har kommet fram, spesielt gjennom den lukkede høringen. Da tar vi konsekvensen av det. Jeg hører innvendingen om at partier på Stortinget som kritiserer regjeringen i denne saken, ikke prioriterer nok penger til PST. Det er åpenbart, vi har jo ikke fått informasjon om hvor alvorlig situasjon PST står i, før i forbindelse med behandlingen av denne saken. I første budsjett som kommer etter behandlingen, prioriterer vi derfor 300 mill. kr til varig styrking av PST. Vi mener at den virkeligheten som blir presentert, også om situasjonen i PST i dag, ikke er godt nok. Det er også grunnen til at vi retter kritikk mot dagens regjering. I denne behandlingen – inkludert i høringen – har vi også hatt situasjonen i PST i dag som tema, og mange av de sårbarhetene som blir beskrevet i Riksrevisjonens rapport, også den graderte, er fortsatt tilfelle i Norge i dag. Helt til slutt: Vi vil også stemme for Rødts løse forslag som er fremmet i denne saken i dag.