OverStortinget

Julie E. Stuestøl (MDG) [10:28:30] (ordfører for saken): Saken handler om oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport om at Politiets sikkerhetstjeneste, PST, ikke har hatt de nødvendige rammene for å levere på sitt samfunnsoppdrag. Jeg vil først takke Riksrevisjonen for et viktig arbeid. Så vil jeg takke komiteen for et konstruktivt samarbeid og en grundig prosess med en omfattende og alvorlig sak. Komiteen har lagt ned et betydelig arbeid med å sette oss inn i både åpen og gradert versjon av rapporten. Vi har gjennomført tre dager med kontrollhøring, hvorav to var lukket av hensyn til sikkerhet og at personene som ble invitert, skulle kunne gi et tydelig svar på det vi behøvde klarhet i. På tross av at mye informasjon ikke kan deles åpent, har det vært viktig for komiteen å levere en åpen og mest mulig dekkende innstilling for å gi et godt grunnlag for å vurdere det som har vært, og å peke ut veien videre. Det er viktig å få fram at komiteen, gjennom vår behandling, ikke har funnet grunnlag for å motsi Riksrevisjonen på noen punkter. Kontroll- og konstitusjonskomiteen står derfor samlet om det aller meste og det mest vesentlige: at vi stiller oss bak Riksrevisjonens kritikk og anbefalinger. Funnene i rapporten er så alvorlige at Riksrevisjonen konkluderte med det sterkeste uttrykket de har: sterkt kritikkverdig. Selv om PST har fått noe økte ressurser i perioden, står det ikke i forhold til et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver. Uforutsigbar og stor oppdragsmengde for beskyttelse av myndighetspersoner har hatt negative konsekvenser for de andre kjerneoppgavene. PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, og PSTs organisering og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet og effektiv. PSTs effektivitet og evne til å oppfylle sitt mandat som etterretnings- og sikkerhetstjeneste begrenses av at regelutviklingen går sent og av begrensede ressurser til informasjonsinnhenting. Utfordringene med IT-ressurser reduserer PSTs effektivitet og begrenser PSTs evne til å fylle sitt mandat. Samarbeidet mellom PST og E-tjenesten er vesentlig forbedret, men ulike ressurser påvirker samhandlingen og effektiviteten i begge tjenester. Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST er svak og utydelig. Kanskje aller viktigst er den overordnede vurderingen: at det er sterkt kritikkverdig at PSTs organisasjon og ressursbruk ikke er tilstrekkelig målrettet og effektiv for at PST skal kunne utføre sine oppgaver som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste gitt dagens trusselbilde. Funnene er sjokkerende og nedslående, men det er positivt at det er en samlet komité som stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger, som bl.a. handler om å sørge for at PSTs økonomiske ressurser, kapasitet, verktøy og virkemidler er i tråd med mandatet og trusselbildet og at beskyttelse av myndighetspersoner ikke går på bekostning av andre kjerneoppgaver, som kontraterror og kontraetterretning. Det er også positivt at komiteen står samlet om et forslag som peker retning for regjeringens oppfølging når det gjelder å sikre at PST kan fylle den rollen samfunnet og Stortinget forventer. Komiteen er altså enige om svært mye, noe innstillingen også viser, men ikke om alt. Jeg skal bruke tiden som nå er igjen, på å si noe om MDGs syn, og jeg regner med at de andre partiene vil gjøre rede for sitt ståsted. I likhet med flertallet i komiteen mener MDG og jeg at det også er komiteens oppgave å slå fast hvor ansvaret ligger for de alvorlige utviklingene og utfordringene som har utviklet seg betraktelig over tid. Fra 2019 til 2021 har hovedproblemet vært svak styring fra departementets side, og statsråden har ikke evnet å fange opp og følge opp PSTs økende og skrikende behov for mer ressurser, på tross av tydelig rapportering fra PST til departementet om dette. Derfor retter vi kritikk mot Monica Mæland. I 2022 ble gapet mellom ressursene og behovene kraftig forverret, med Russlands fullskala invasjon av Ukraina og terrorhendelsen 25. juni. PSTs oppgavemengde eksploderte, mens samlet ressurssituasjon sto på stedet hvil, selv med økte midler. Derfor retter vi sterk kritikk mot Emilie Mehl. Selv om bevilgningene til PST har økt, har det også vært tydelig at disse økningene i stor grad har vært midlertidige og blitt spist opp av inflasjon, økte kostnader og en kraftig vekst i oppgavemengden. Jeg vil komme tilbake og utdype noe mer av bakgrunnen for forslagene i innstillingen, som MDG er med på, i mitt neste innlegg.