OverStortinget

Som jeg var inne på i mitt innledende innlegg, har det vært viktig for meg som saksordfører å forsøke å samle komiteen om en innstilling. Jeg mener det var behov for at komiteen gjorde to ting: å samle Stortinget om et vedtak som legger press på nåværende og kommende regjeringer til faktisk å sørge for at anbefalingene blir fulgt opp, og å rette kritikk dit hvor ansvaret ligger i vedtaksform, slik at det blir tydelig hvor alvorlige disse konklusjonene er for rikets sikkerhet. Vi lyktes dessverre ikke med å samle komiteen så mye som jeg hadde ønsket. Som det har kommet tydelig fram i debatten, er det ikke sånn at alle mener det er nødvendig med kritikk i vedtaksform mot dem som faktisk satt med ansvaret. Politisk spill? Det kan godt hende. MDG lurer på: Hvis ikke Stortinget skal vedta kritikk i en så alvorlig sak som denne, når skal vi egentlig det? De ansatte i PST går på jobb hver dag og strekker seg til sitt ytterste for å holde både myndighetspersoner og alle oss andre trygge fra grupper, hybride trusler og statlige aktører som vil oss vondt. De skal avverge og avdekke terrorhendelser, og hvis de ikke klarer det, kan liv gå tapt. Det er en tung bør å bære for dem som sitter med denne jobben. Vi vet at de ansatte i PST har skyhøy kompetanse, høy arbeidsmoral og stort samfunnsengasjement, og at PST gjør det beste de kan med de ressursene de har. Da blir det for enkelt å si at ansvaret for tilstanden som Riksrevisjonen beskriver, ligger hos så mange, og at det ikke er noen enkelte som har et særlig ansvar. Det er justisministerens ansvar å sikre at departementet og underliggende etater leverer på det Stortinget forventer, og samfunnet behøver. Det er et livsviktig samfunnsoppdrag for PST. Jeg merker meg hvordan flere partier, kanskje dessverre særlig FrP og Arbeiderpartiet, benytter denne alvorlige saken til å snakke om en del andre ting. Riksrevisjonen har ikke sett på perioden før 2019 eller dagens situasjon, selv om både funn og anbefalinger peker på forhold både lenger tilbake og fram til i dag. Det er derfor også viktig for meg å påpeke at komiteen ikke har det samme grunnlaget for å vurdere hva som skjedde før 2019 eller i 2024 som vi har for å vurdere det som skjedde i perioden. I 2019–2021 har problemet vært svak styring fra departementets side, og at statsråden ikke har evnet å fange opp PSTs økende og skrikende behov for mer ressurser. I 2022 ble gapet mellom ressursene og behovet kraftig forverret, og resultatet er at gapet mellom det PST vurderer som nødvendig, og det ressursnivået som faktisk er lagt til grunn, ikke har blitt mindre. MDG støtter Rødts forslag om at regjeringen årlig legger fram en høygradert vurdering av PSTs operative evner, slik man gjør for Forsvaret.