OverStortinget

I meldingen som er til behandling i Stortinget i dag, redegjøres det for årets trygdeoppgjør og inntektsutviklingen blant den eldre delen av befolkningen. Som vedlegg til meldingen følger bl.a. protokoll fra drøftingsmøter som regjeringen har med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner i forkant av oppgjøret. Drøftingene med organisasjonene om tallgrunnlaget som skal legges til grunn for reguleringen, har vært gjort i tråd med avtale mellom regjeringen og organisasjonene. Formålet med drøftingene er å sikre en felles forståelse mellom partene. I årets oppgjør var det full enighet om tallgrunnlaget som skal legges til grunn. Årets trygdeoppgjør sikrer en god realinntektsvekst for mer enn 1,5 millioner pensjonister og trygdede. I år øker alderspensjonen med 4,69 pst. fra 1. mai. Uføretrygd og andre trygdeytelser for personer under 67 år øker med 4,91 pst. fra 1. mai. Med en forventet prisvekst på 3,5 pst. gir det både pensjonister og trygdede økt kjøpekraft i inneværende år. I tillegg er det enighet om å øke minste pensjonsnivå med 8 000 kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Stortinget har gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler for hvordan folketrygdens grunnbeløp og pensjoner skal reguleres. Dette regelverket har ligget fast i 15 år, med en justering for pensjoner under utbetaling fra 2022, slik at det nå følger et faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Lovfestet regulering av opptjente rettigheter gir forutsigbarhet, noe de aller fleste partene i trygdeoppgjøret er tydelige tilhengere av, ikke minst alle arbeidstakerorganisasjonene. I pensjonsforliket fra 2024 stilte et bredt flertall på Stortinget seg bak å fortsatt regulere løpende alderspensjoner på den måten. Regelverket har vært stabilt og er fullt ut regelstyrt. Det gir forutsigbarhet og trygghet for dem som mottar ytelser. I innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen er det fremmet noen forslag fra mindretallet som går ut på å øke pensjonsnivået til pensjonister med lave inntekter, både gjennom opptrapping av minste pensjonsnivå og ved å endre hvordan trygdeoppgjøret fungerer. Pensjonsbeslutninger er langsiktige, og langsiktigheten tilsier at konsekvenser av systemendringer bør vurderes nøye. Jeg er derfor glad for at et flertall på Stortinget inngikk et pensjonsforlik i 2024. Pensjonsforliket vil bidra til økt sosial omfordeling og styrket grunnsikring i pensjonssystemet framover. Videre er det bestemt at vi skal ha jevnlige evalueringer av pensjonssystemet, som legger til rette for helhetlige og gjennomtenkte løsninger. Det mener jeg er en god måte å utvikle pensjonssystemet på.