OverStortinget

Riksrevisjonen og kontrollkomiteen har gitt et krystallklart bilde. PST er underdimensjonert i en tid der trusselbildet er alvorlig forverret. Det er ikke lenger bare en faglig debatt, det er et nasjonalt sikkerhetsproblem. Flertallet i komiteen slår fast at departementets styring av PST har vært svak og utydelig. Det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke har foreslått de bevilgningene som trengs. Det burde få alle til å slå alarm. Kjerneproblemet er åpenbart midlertidig tilskudd i stedet for varig styrking, manglende langsiktighet i budsjettene og et handlingsrom for PST som ikke står i forhold til realitetene. At kostbare livvaktsoppdrag ble dekket gjennom nysaldering eller revidert budsjett, gikk ut over tjenestens evne til å forebygge og etterforske. Det er ikke forsvarlig styring. Det svekker sikkerheten vår. Det er også alvorlig at komiteen retter sterk kritikk mot tidligere justisminister Mehl og regjeringen Støre for ikke å ha fulgt opp PSTs tydelige signaler. Sikkerhetspolitikk kan ikke bygges på gode intensjoner alene. Den trenger varige midler, klare politiske prioriteringer og en helhetlig plan for å bygge kapasitet, teknologi og kompetanse over tid. Derfor må vi forlange konkrete tiltak nå. Vi må ha en flerårsplan med varig grunnfinansiering til PST, en bærekraftig løsning for finansiering av livvaktoppdrag, som i dag går på bekostning av kjerneoppgavene og etablere tydeligere mål i dialogen mellom departementet og tjenesten. Å vente på neste krise er ikke et alternativ. Kostnadene for nasjonal sikkerhet er for høy. Stortingets sterke kritikk må føre til handling. Norge må sikre at PST får de ressursene og den styringen den trenger – nå. (Innlegg er under arbeid)