Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 18. jun 2026

Mari Holm Lønseth
Mari Holm Lønseth
Høyre·Sør-Trøndelag

SakInnstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

Innlegget

Konklusjonene i Riksrevisjonens rapport om PST er slående, og det er nødt til å føre til endringer. Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og truslene vi møter i dag, og har møtt de siste årene, særlig fra 2022, skiller seg også mye fra de truslene vi har levd med tidligere. Oppdragsmengden har økt både for politiet og for PST uten at ressursene eller regelverket har holdt tritt. Spionasje, sabotasje og andre hybride trusler er noe som går igjen i de lokale trusselvurderingene i ulike politidistrikt. Vi ser også at enkeltsaker tar store ressurser fra både PST og politidistriktene. PST har ikke den kapasiteten som trengs for å fylle den rollen de har som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Rapporten slår også fast at styringen av PST har vært svak. Vi har også hatt situasjoner tidligere hvor det har vært varslet om krevende situasjoner i PST. Vi husker f.eks. i 2024, hvor det var en rapport om tilstanden i PST som regjeringen også da valgte å ikke offentliggjøre, men som også har vist omfattende svakheter. Noe av det viktigste framover er likevel at denne rapporten fører til at det blir konkrete endringer. Det er viktig at ressursene til PST må økes, men det hjelper ikke bare med mer penger, organiseringen er nødt til å bli mer effektiv, IT-systemene er nødt til å oppdateres, og regelverket er nødt til å oppdateres. Det er også veldig viktig at politiet har effektive etterforskningsmetoder i møte med de nye hybride truslene. Samtidig er det viktig for Høyre at tempoet i regelverksutviklingen går opp. Det har over tid tatt for lang tid å utvikle nye regler, som også gjør politiet og PST dårligere i stand til å beskytte oss som innbyggere enn de burde ha vært. Jeg vil trekke fram ett eksempel, og det handler om reglene knyttet til spionasje i straffeloven. De har ikke vært oppdatert på om lag 40 år. Vilkårene for å dømmes for det er at det er hemmelige opplysninger som kan true rikets sikkerhet, som deles. Det er en strengere regulering i Norge enn i land vi ellers sammenligner oss med, enten det er Danmark, Sverige eller Storbritannia. Det gjør det krevende for politiet å benytte disse bestemmelsene, og det gjør det krevende å få etterforskningsmetoder. Det er også noe av det som fører til at vi ikke har hatt en spionsak i Norge på mange, mange år, selv om det ikke er noen grunn til å tro at det ikke forekommer spionasje og etterretningsvirksomhet i vårt land som vi burde ha slått ned på. Høyre forventer at det kommer en kraftig styrking av politiet generelt, men også PST spesielt, i forslag til statsbudsjett. Vi ser også fram til raskt å behandle lovendringen som skal komme til Stortinget, som sikrer at PST også blir et mer effektivt organ.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat